Trivsel og tilhørighet i skolehverdagen har direkte innvirkning på læringsutbyttet
Det er mye positivt å spore om skolene i Sarpsborg, til tross for forferdelige historier om vold og bråk.
Hvert år gjennomføres Elevundersøkelsen blant alle elevene på 7. trinn og 10. trinn. Svarene som elevene gir, er en pekepinn for hvordan elevene opplever sin skolehverdag. Resultatene er selvsagt interessante for alle som har et forhold til skolesamfunnet – være seg elever, foresatte, ansatte, skoleledere eller skoleeiere.
Der mye positivt å lese om skolene i Sarpsborg. Undersøkelsen blant elevene på 7. trinn viser at 86 prosent av elevene trives godt eller svært godt. 89 prosent av elevene opplever at lærerne bryr seg om dem, og 89 prosent av elever sier at de voksne sørger for at elevene følger reglene på skolen. Vi anbefaler alle å lese flere svar om Elevundersøkelsen på www.udir.no.
Oppsummert er det mye å glede seg over, og alle ansatte som jobber med barn i vår kommune fortjener honnør. Dere gjør en fantastisk jobb!
Samtidig opplever vi forferdelige historier om vold i Sarpsborg-skolen. Historier om elever som ikke finner seg til rette i den og har behov for en alternativ skolehverdag. Mange enkelthistorier som i sum understreker at skolen kontinuerlig må utvikles og tilpasses et samfunn i endring.
Elevenes opplevelse av trivsel og tilhørighet i sin skolehverdag har direkte innvirkning på deres læringsutbytte. Skolen skal forberede barna til å møte voksenlivet på best mulig måte. Som følge av at samfunnet er i stadig utvikling, er det behov for å justere innhold og organisering i skolen i tråd med dette.
På tross av at de fleste elevene trives, kan vi ikke lukke øynene for at en liten del av elevene i ungdomsskolen opplever sin skolehverdag som i overkant teoritung, og med få innslag av praktiske arbeidsmåter. Føringene for innholdet ligger i styringsdokumentene herunder Kunnskapsløftet. Dette medfører at de kan miste sin motivasjon for læringsarbeid, og som i ytterste konsekvens bidrar til utagerende oppførsel, skolevegring/skolenekting eller frafall i videregående skole.
Høyre ser behovet for at man endrer innholdet i ungdomsskolen, og har derfor lansert en landsdekkende ungdomsskolereform som vi tror vil bidra til økt mestring, trivsel og læringsutbytte – for alle elever. Blant de 80 endringsforslagene som er fremmet, velger jeg her å liste opp tre som er svært aktuelle:
Tidlig innsats til elever som har faglige utfordringer må være en arbeidsform gjennom hele skoleløpet.
Innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag på ungdomsskolen slik at alle får erfaring med yrkesfag før de skal velge videregående skole.
Innføre en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning ved start på 8. trinn. Det bør lages en plan for elevene med mål om å komme over kritisk grense.
Alle barn i Sarpsborg skal få muligheten til å skape seg en god framtid. Kunnskapen de får i skolen er vårt viktigste verktøy for å nå dette målet.
Av Tomas Mathiesen, Sarpsborg Høyre
