Vi kan utnytte mulighetene Sarpsborg har

Det finnes fortellere og spørrere. Fortellere elsker å forklare deg hvordan ting skal gjøres, basert på egne betraktninger og erfaringer. Som «nå skal du høre hvordan dette fungerer» og «slik har vi alltid gjort det».

Det finnes fortellere og spørrere. Fortellere elsker å forklare deg hvordan ting skal gjøres, basert på egne betraktninger og erfaringer. Som «nå skal du høre hvordan dette fungerer» og «slik har vi alltid gjort det».

Spørrerne derimot, er nysgjerrige og ønsker å vite mer før de konkluderer. Spørrere skjønner at det er du som er spesialisten i ditt liv, og at du ikke trenger å belæres – men involveres. Og der fortellerne ser bakover, samler spørrerne inn kunnskap for framtiden. For det er tiden foran oss som er av betydning, ikke fortiden.

Jeg flyttet fra Sarpsborg da jeg var 18 år. Den gang kunne jeg ikke komme bort herfra fort nok. Jeg var lei av å bo i en by som ikke viste stolthet for egen kultur eller historie, men heller pekte på problemer. Jeg kjente ingen som fremsnakket byen eller var stolt sarping. Ikke nødvendigvis fordi andre så ned på oss, men fordi vi så ned på oss selv.

Etter over 30 år har jeg flyttet tilbake. I disse årene har jeg bodd i Nord-Norge, hvor jeg blant annet har jobbet med næringsutvikling i og for mange kommuner. Næringsutvikling handler i stor grad om å utvikle bolyst gjennom å etablere arbeidsplasser og gode tjenester, men også om å skape grobunn for stolthet og identitet.

Med ballast fra et langt yrkesliv og med friske øyne på Sarpsborg ser jeg hvor mye kommunen har å by på. Som et eksempel kan jeg trekke frem turistnæringen. Og da kun som et eksempel. Sarpsborg er grunnlagt av Olav den hellige, mannen som kristnet Norge.

Vi har Borgarsyssel og gravplasser fra jernalderen i Kulås, en perle av en park midt i sentrum. Vi har mengder med helleristninger og kulturminner, og her fant de Tuneskipet. Og det kun for å nevne noe.

Mange andre byer ville brukt en slik stolt fortid til å utvikle en fremtidig turistdestinasjon. Men i Sarpsborg virker det som vi ofte ikke ser mulighetene som ligger rett foran øynene våre. Anledninger til å utvikle næringer og nye arbeidsplasser, men også til å skape grobunn for stedlig identitet og stolthet over å være sarping.

Næringsutvikling krever politikere som ser og griper mulighetene. Det fordrer vilje og evne til å tilrettelegge, og til å si ja fremfor nei og «vi vet best for vi har prøvd det før». I mange år var jeg styreleder i Næringsforeningen i Tromsøregionen.

Da erfarte jeg at suksessfaktoren var å samarbeide med politikere som var lyttere fremfor å være begrensende fortellere. Politikere som så at samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor var vesentlig for å skape arbeidsplasser, men også for å utvikle bolyst. Politikere som så at potensialet både i samfunnet og hos den enkelte ble realisert ved å anerkjenne og bruke hverandres kompetanse.

Jeg vil leve resten av livet mitt i en kommune som setter innbyggerne i sentrum fremfor politiske kjepphester. Jeg vil bo i en kommune som styres av spørrere og ikke fortellere, og som evner å se og utnytte mulighetene Sarpsborg har.

Vi trenger en politisk ledelse som ser framover og ikke bakover. Jeg ønsker å bidra til bolyst gjennom å tilrettelegge for nye arbeidsplasser og utvikling av nye næringer, og jeg ønsker å bidra til at vi sarpinger blir enda mer stolte av hjembyen vår. Derfor stiller jeg til valg for Høyre. Ved å forene de gode kreftene i byen vil vi kunne skape et enda bedre Sarpsborg.