Der vi er, og dit vi skal

Vi har valgt å være der vi er, og vi velger dit vi skal. I lokalpolitikken er du så privilegert at du kan direkte berøre hverdagen til folk, og du må se de som betaler for alt kommunen er rett i øynene hver eneste dag. Det gjelder både når det er gode dager, og dårlige dager. Politisk lederskap handler om å peke ut en retning og stå for den.

Jeg vet at jeg skriver langt noen ganger, men jeg er en politisk nerd og vil aldri klare å stoppe når jeg først starter. Du kan lese om det som var våre tre sentrale valgkampløfter, og hva som er ståa. Hvor skal vi da? Hent deg en kopp kaffe du kan drikke mens du leser 🙂

Tillit er et ord som misbrukes. Tillit kan ikke kreves, det må fortjenes. I politikk er tillit ganske lett. Før folk kunne stemme på en retning så fortalte du hva du ville gjøre, og hvis du er så heldig at folk gir deg tillit basert på hva du sa du skulle gjøre så må du gjennomføre.

I valgkampen før valget i 2023 var vi tydelig. Vi hadde tre sentrale lovnader.

1. Vennskapsavtaler med russiske kommuner skulle sies opp. Den internasjonale politikken skulle vendes mot NATO, EU og Norden.
2. Næringslivet skulle få bedre kår. Politikken for næringsareal skulle endres vekk fra gigantomani og rettes mot næringslivet som er i kommunen i dag. Vi skulle si mer ja, og skal si ja til laksenæringen.
3. Fremtidens helsetjenester må bygges i dag. Beslutningene vi tar vil ha gjenklang i 2050.

Vi har sagt opp vennskapsavtalene med russiske kommuner, vi har vedtatt ny vennskapsavtale med Inari, EU har vært på besøk og vi har aldri vært viktigere for NATO. Sør-Varanger er en forutsigbar kommune for forsvaret. Vi har sagt nei til KILA etter en ærlig og åpen prosess. Vi får på plass nytt næringsareal nå umiddelbart gjennom smiveien, vi peker på Ekhaugen nærings- og miljøpark for næringsareal for små- og mellomstore bedrifter. Det er også vedtatt at Nordtippen skal prioriteres for å forhindre store tipper ved en oppstart av gruven. KILA er ferdigregulert og privat eid, så her kan store initiativ komme uten at man trenger å stoppe innom rådhuset for å si hei engang.

Fremtidens helsetjenester betyr endret struktur, tjenestenivå, endrede kriterier for å få tjenester, mer samarbeid med private og frivillige krefter. Det betyr at man må bruke hele samfunnet. Viktigst av alt er at vi erkjenner at ressursbruken må snus mot helsesektoren. Ressursbruken er nettopp snudd mot helsesektoren med over 10 % fra 2024 til 2025, det er historisk. Det er bestemt nye kriterier, Prestøyhjemmet blir rendyrket som sykehjem, private aktører skal gjøre alt fra vasking i hjemmet og andre oppgaver slik at våre helsearbeidere kan konsentrere seg om å være nettopp helsearbeidere. Dette har gjenklang i 2050.

Vår politisk reise har startet. Og vi ser at politikken fungerer. På tross av at vi er en ROBEK-kommune grunnet at man ikke har klart å snu driften før, så har vi nå betydelig bedre kontroll. Sektorene er i balanse. Sommeren i år blir for spennende, det er stor mangel på helsearbeidere, men jeg er stolt over det formidable arbeidet som gjøres i helsesektoren. Og endre en kommune er å endre enkeltmennesker, og det kreves mot å endre seg selv.

Hvis du er nysgjerrig på alt vi har gjort så anbefaler jeg vårt omfattende politiske regnskap: https://hoyre.no/sor-varanger/forsiden/politisk-regnskap/

Det er tøffe tider for mange i næringslivet. Særlig i maritim sektor og i entreprenørbransjen. Det er mindre byggeaktivitet grunnet dyrtid og krig i Europa. Det er gode tider i oppdrettsbransjen, olje- og gass og i reiselivsbransjen. Opplevelsene vi tilbyr i Sør-Varanger valfarter folk fra alle verdens hjørner for å oppleve. Da jeg leste om overskuddet til Snøhotellet ble jeg utrolig glad. Det er en bedrift som virkelig har investert og stått i tøffe situasjoner særlig under pandemien. Når næringslivet tjener penger så tjener hele samfunnet penger.

 Vi er på en god plass i Sør-Varanger, det er selvsagt utfordringer, og vi skal til en enda bedre plass. Dit vi skal kan vi ikke politisk vedta, men vi kan gjøre det så enkelt som mulig å komme oss dit.

Da jeg flyttet til Sør-Varanger fikk jeg høre ganske vokale meninger om at kommunen kun brydde seg om søringer i slips som vil utvikle noe i kommunen. Tja, det er nok ikke helt riktig, men det er en opplevelse som folk hadde. Som folk i næringslivet satt med. Og kanskje sitter med fortsatt. Jeg vil jobbe for å tiltrekke investeringer utenfra, og hadde det ikke vært for folk fra andre plasser med ganske mye penger så hadde vi ikke hatt nye eiere i gruven og vi hadde ikke hatt de nye investeringene i Snøhotellet. Ekstern kapital er ikke negativt, det er positivt. Historien om hvordan vi kom dit er gjennom lokalt eierskap og folk lokalt som tok risiko. Derfor er det fantastisk å få besøk fra lokale aktører som vil noe og som investerer, og som er utålmodig. Når folk sier de nettopp har sendt inn et reguleringsforslag fordi de skal bygge noe så kaster vi oss rundt. Demokrati tar tid, og skal gjøre det, men målet er å skape så lite friksjon som mulig. At alt er enkelt. Det handler om alt fra reguleringer som vi vedtar i kommunestyret, om organisasjonens kompetanse for å kunne gjøre arbeidet, om nok ressurser. Som du leser handler det om mye, men mest av alt handler det om vilje og kultur. En vilje til å kaste seg rundt og en vilje til å få ting gjort. Det er utrolig mange dyktige mennesker både i offentlig og privat sektor som nettopp elsker den kulturen og har viljen.

Retningen til Sør-Varanger mener jeg har gitt seg selv. Vi skal bli en av de beste kommunene for barn og unge, vi skal være kommunen som gir trygghet til de som trenger helsetjenester, vi skal være den råeste næringslivskommunen, vi skal være kommunen som gir forutsigbarhet til forsvaret og viktigst av alt så skal vi være kommunen hvor mennesker får muligheter i livet de ikke får andre plasser.

Tilbudet til barn og unge er mer enn skole og barnehage. Det handler om hvordan vi møter barnefattigdom og utenforskapet. Hvordan vi kan sikre at barn og unge for delta i det de vil uavhengig av hva mamma eller pappa tjener eller gjør. Dette vil være en av våre største utfordringer. Og det er en utfordring vi skal mestre. Jeg er overbevist om at vi må tenke nytt. Det vil ikke fungere med morgendagens løsninger hvor vi prøver å nå alle gjennom tiltak for alle. Vi må være mer spisset, og akseptere at alle mennesker er ulike. Andedammen i Bjørnevatn og skileikanlegget i Kirkenes er viktigere for noen barn enn fotballtreningen. Skolene våre skal ha gode rammer, men vi kan ikke presse økonomien som har vært gjort før. Da vil Hesseng skole alltid komme under press og være truet av nedleggelse. Det er en situasjon jeg ikke aksepterer. Når vi vet at vi må bruke mer ressurser på helse og omsorg fremover så må vi bruke enhver skattekrone smart. Det er ikke kommunen alene som løfter barn og unge. Familien har den viktigste rollen. Frivillige lag og foreninger er ryggmargen i inkluderingen. Og den frie leken som barn og unge kan gjøre på lavterskel anlegg i kommunen gir en frihet som vi ikke hadde før.

Fremtidens helsetjenester kan jeg aldri få snakket nok om. Bare det å sette ned en egen komite for helse-, omsorg og velferd ledet av vår fremste lokalpolitiker: gruppeleder Tina Agnete Bønå. Forteller hvor mye vi satser på sektoren. Nevnte jeg at hun er utdannet sykepleier med videreutdanning? Hvis vi ikke reformerer sektoren så vil vi ikke kunne gi tjenester til de som trenger det mest i fremtiden. Det er en forpliktelse vi har i dag for å sikre at har gode helsetjenester om 10 og 20 år.

Det er næringslivet som skaper skatteinntekter. Våre dyktige ansatte i kommunen skal lage de beste reguleringene som gjør livet lettest mulig for næringsaktørene. Politikerne vedtar rammene som våre ansatte i kommunen må jobbe under. Hvis velger å lage gode og forståelige rammer som byråkratiet kan navigere i så gjør vi livet lettere for folk og næringsliv. Jeg har vært byråkrat selv, og jeg vet at det verste byråkrater vet er byråkrati. Det skal være ordentlige regler som fører til likebehandling. Næringsareal skal alltid være tilgjengelig og vi skal ha en god reserve. Med vår nye arealpolitikk for næringslivet, og tett samarbeid med næringslivet selv, så er jeg sikker på at vi kan bli kommunen som alltid er tilgjengelig for næringslivet.

Forsvaret, politiet og sykehuset skal være trygg på at vi er en stolt vertskommune for dem. Det krever mer enn fine ord og festtaler. Når forsvaret trenger areal så skal de få det. Når politiet trenger samarbeid så skal vi stille opp. Og når sykehuset skal utvikle seg så skal vi være med på utviklingen.

Kommunen er folket som bor her. Det er hele lokalsamfunnet. Vi politikere er til for folket, ikke omvendt. Og vi har heldigvis våre posisjoner til låns. Hvert fjerde år kan folket velge en annen retningen hvis man mener vi ikke har gjort en god nok jobb. Når vi kommer til 2027 så skal vi både peke ut vår retning for kommunen, og vi skal stå ansvarlig for alt som er gjort tidligere.

Høyre skal være, og er, et ansvarlig styringsparti som velger folk foran systemer, som ser lengre frem enn neste valg og som vet at vi dømmer et samfunn etter hvordan vi behandler de svakeste i samfunnet.

Ha en god sommer! Husk å stemme ved stortingsvalget!