Pasientens helsetjeneste er også kvinners helsetjeneste
Vi må snakke mer om plager knyttet til menstruasjon, spontanaborter, fødselsdepresjoner og overgangsalder, plager som rammer mange kvinner, men som samtidig er nærmest ikkeeksisterende i det offentlige ordskiftet. Og denne tausheten befester et tabu som gjør at for mange går for lenge med plager som de faktisk kan få hjelp til.
Historisk sett har sykdommer som i størst grad rammer kvinner fått mye mindre oppmerksomhet enn sykdommer som oftest rammer menn. Det forskes for lite på de typiske kvinnesykdommene og fremdeles brukes mannskroppen som norm i for stor grad i forskningen. Det er et stort problem siden vi vet at kvinner og menn kan ha ulike symptomer på samme sykdom og også reagere forskjellig på samme behandling.
At vi fortsatt ikke vet nok om kvinners helse, fører til store samfunnskostnader gjennom nedsatt arbeidsevne og økt uførhet. For den enkelte kvinne kan det bety smerter og lidelser som ikke diagnostiseres og behandles. Resultatet er store belastninger for samfunnet og for kvinnen som rammes.
Vi er derfor glade for at regjeringen har bestilt en utredning om kvinnehelse for å øke kunnskapen og gi oss en mer likeverdig helsetjeneste, også for kvinner. Arbeidet starter opp denne våren og ferdigstilles høsten 2022, og skal se på kvinnehelse i et helhetlig perspektiv. Høyre ønsker økt satsing på forskning og tiltak som kan bedre kvinners helse, forebygge sykdom og bedre kvinners livskvalitet. Befolkningen skal ha like gode helsetjenester uavhengig av kjønn. Pasientens helsetjeneste er også kvinners helsetjeneste.
Eli Wathne, stortingskandidat for Innlandet Høyre, valgkrets Hedmark og Gjertrud Nordal, leder for Innlandet Høyre Kvinneforum
