Fleksibel foreldrepermisjon er bra for familiene

Anette Trettebergstuen (Ap) og Kari Kaski (SV) sier foreldrepermisjon ikke skal være en belønning for å få barn. Nei, det er ikke en belønning. Det er et nødvendig gode.

Trøndelag Høyre mener regjeringen må revurdere tredelingen av foreldrepermisjonen slik at hensynet til mor og barns helse veier tyngre og at ordningen er i tråd med helsefaglige råd. I dag har hver av foreldrene 15 uker, mens 16 uker er til fri fordeling. Hvis mor tar ut sin del og i tillegg hele fellesperioden får hun ca sju måneder permisjon ved 100 prosent dekningsgrad. Vi ser nå at stadig flere kvinner tar ulønnet permisjon utover de 7 månedene de har mulighet til i dag.

Vi må ha en permisjonsordning som gjør at det er mulig for mor å amme hvis hun ønsker det. Morsmelk er det beste for barnet, det sier helsemyndighetene utvetydig. Amming er et veldig viktig bidrag til god folkehelse. Helsedirektoratet og WHO anbefaler at spedbarn får morsmelk i hele første leveår, og gjerne lenger. Fra 4-6 måneders alder bør annen mat gradvis innføres. Her snubler mange i argumentasjonen, og hevder at det må gå an å jobbe og amme siden barnet har begynt å spise fast føde. Man har jo rett på ammefri fra jobb. Det tar imidlertid lang tid før fast føde utgjør en betydelig del av barnets næringsinntak. Barnet trenger fortsatt hyppig amming med ulike intervall, og følger ikke klokka. Ammefri fra jobb passer kanskje om man har en kontorjobb like ved der man bor. Men for de som pendler, er fiskere, jobber offshore, er eneste sykepleier på natt på sykehjemmet eller er på utrykning som politi eller ambulansearbeider, så er det vanskeligere å få til. Kvinner har et mangfold av yrker, der ammefri ikke er enkelt gjennomføre i praksis. Pumping av morsmelk er heller ikke en løsning for de fleste, da det slett ikke er like effektivt som når barnet dier.

Det ser altså ut til at mange kvinner synes det er for tidlig å gå tilbake til jobb når babyen er 7 måneder gammel. Hvorfor velger kvinner «politisk ukorrekt» ulønnet permisjon? Biologien kan hjelpe oss med å forstå. Hvordan forandres kvinnen etter fødsel? Nevrobiologisk forskning viser at de hormonelle endringene som kvinner gjennomgår i løpet av svangerskap, fødsel og gjennom amming påvirker hjernen. Hormonene påvirker områder i hjernen som er ansvarlig for empati, evne til å gjøre mange ting på en gang, respons på babygråt og følelser eller trusler. Størrelsen på hjernen i disse områdene endres. Disse forandringene gjør moren i stand til å se og respondere på babyens behov. Forandringene varer i flere år. Når flere mødre ser seg nødt til å ta ulønnet permisjon, tror vi det er fordi de kjenner at de og barnet trenger det.

Det er et politisk ønske at økt fedrekvote skal bidra til mer likestilling i hjemmet. Det er noe underlig at likestillingen skal stå og falle på hvem som er hjemme med barnet mellom kl 08 og 16. Hva som skjer mellom 16 og 08 er vel så interessant. Den som er hjemme med barnet skal vel nettopp være sammen med barnet og dekket dets behov. Det må ikke være slik at den som er i foreldrepermisjon skal gjøre alt husarbeid i tillegg. For mer likestilling i yrkeslivet i det lange løp må det bli mer likestilt ansvar for hus og hjem mellom kl 16 og 08, både under og etter foreldrepermisjon. Det tror vi er viktigere for at mødre skal kunne utvikle sin karriære, enn økt fedrekvote.

Høyre er for valgfrihet. Familiene vet selv hvordan de best skal ordne foreldrepermisjonen, de kjenner hva som er naturlig og nødvendig for dem. Reaksjonene fra folk er tydelige på at den nye fordelingen har uheldige konsekvenser. Derfor reiser vi til Høyres landsmøte 15. mars med en resolusjon der vi ber regjeringen evaluere konsekvensene av tredelingen av fødselspermisjonen og vurdere å gå tilbake til en fedrekvote på 10 uker.

2. kandidat og kvinnepolitisk talsperson, Steinkjer Høyre

Ordførerkandidat for Levanger Høyre

Ordførerkandidat for Verdal Høyre

Nestleder i Trøndelag Høyres kvinneforum