Muligheter for alle i skolen

Det er vår felles oppgave å gi alle elevene like muligheter når de begynner på skolen. Vi må skape en skole som er så god at det er elevens talent, interesse og innsats som avgjør, ikke om eleven er gutt eller jente, om foreldrene har kort eller lang utdannelse, om eleven bor i Ogndal eller i Sørlia.

Vi skaper en kunnskapsskole ved å prioritere det viktigste først: mer kunnskap, læring og mestring. Trygge barn som trives, lærer bedre. Derfor er arbeidet for et godt læringsmiljø fritt for mobbing en del av kunnskapsskolen.
Fortsatt er det store forskjeller. Skolen klarer ikke i stor nok grad å løfte alle elever. Dette skaper en forskjellsskole. Forskjellene kommer tydelig frem når vi bryter ned resultatene mellom kommuner, skoler, kjønn og sosial bakgrunn. For de yngste elevene utgjør forskjellen mellom de beste og de svakeste skolene hele ett skoleår med læring. Innad i vår kommune er det også store forskjeller mellom skolene.
Guttene kommer dårligst ut av skolen i dag. Flere gutter en jenter har behov for spesialundervisning, flere har lese- og skrivevansker og flere faller ut av videregående opplæring. Stoltenbergutvalget har vist at lærere oppfatter jenter som mer skoleflinke enn gutter. Det at vi har lavere forventninger til guttene enn jentene er å svikte guttene. Å bli møtt med forventning betyr at noen har tro på deg. Forskjellene i leseferdigheter utjevnes ikke mellom kjønnene før man blir 20 år. Å lese og skrive er grunnleggende for å lykkes i alle fag. Hvis man ikke lærer å lese utfordres både motivasjon og selvbilde.
Høyre mener det er smart å lære av de skolene og kommunene som har lyktes i å løfte resultatene til elevene. En av fellesnevnerne for de som har lyktes er at de har prioritert lesing og tidlig innsats, klart å skape et godt og strukturert læringsmiljø og brukt kartleggingsverktøy. Noen har tatt i bruk nye metoder for leseopplæring. Det siste 1,5 året har leseverktøyet iMal blitt tatt i bruk på 295 skoler i 152 kommuner over hele landet. Skoler flere steder i landet melder at antall elever under kritisk grense for leseferdigheter er halvert etter at de begynte med iMal. Forskning fra NTNU viser at iMal gir bedre leseferdigheter og forebygger lese- og skrivevansker.
Kvalitetsmeldingen for skolene i Steinkjer har over flere år vist skoleresultater som vi ikke er fornøyde med. Ca. 23 % av elevene i 2. klasse er på eller under bekymringsgrensen for lesing, og trenger ekstra hjelp. Dette til tross for langvarig satsing på SOL-verktøyet. Mange ganger har kommunestyret sagt at resultatene må bli bedre. Kommunestyret må gripe inn når skoleresultatene er dårlige, det er vår plikt som skoleeier.
Klarer vi å bedre leseopplæringen vil det ha stor betydning for alle elever, og spesielt guttene. Derfor mener jeg det er på tide at vi iverksetter noen konkrete, nye tiltak med tidlig innsats. Jeg har i kommunestyret nylig tatt initiativ til at Steinkjer kommune skal ta i bruk iMal i leseopplæringen. Det blir nå en realitet på noen pilotskoler. Det er på tide. Vi i kommunestyret har bedt hver enkelt skole om å lage en konkret tiltaksplan for hvordan de skal bedre sine faglige resultater og skolemiljøet. Dette kommer Høyre til å følge opp enda tettere fremover, slik at vi kan bli sikre på at skolene jobber systematisk med sine ulike utfordringer. Det må til for at elevene i Steinkjer skal få like god utdanning uansett hvilken skole de går på.

Christine Agdestein
2. kandidat
Steinkjer Høyre

Innlegget ble publisert i Trønder-Avisa 19.8.19.