Bærekraftig bruk av distriktenes naturressurser gir grønn omstilling

To sauer i et åpent skoglandskap.

Fremtidens velferd er avhengig av et næringsliv som skaper grønne verdier. Dette blir ekstra viktig når oljeinntektene avtar og det blir flere eldre i befolkningen. I Distrikts-Norge har vi store naturressurser som gir grunnlag for grønn verdiskaping, livskraftige lokalsamfunn og nasjonal vekst.

I 2016 ble lokaldemokratiet grunnlovsfestet. Omsatt i handling skal dette bety styrking av det lokale selvstyret og den lokale forvaltningen av naturressursene. Utfordringen med statlige føringer, regionale planer og statlig inngripen i naturressursforvaltningen er allikevel omseggripende og hemmende for lokal næringsutvikling som grunnlag for sysselsetting og bosetting, også utenfor de store byene.

Fremtidens velferd er avhengig av et næringsliv som skaper grønne verdier. Dette blir ekstra viktig når oljeinntektene avtar og det blir flere eldre i befolkningen. I Distrikts-Norge har vi store naturressurser som gir grunnlag for grønn verdiskaping, livskraftige lokalsamfunn og nasjonal vekst. Norge har viktig kompetanse i lokalsamfunnene som har forvaltet naturressursene gjennom generasjoner og gitt grunnlag for det unike natur- og kulturlandskapet.

Distriktskommunene – og Norge – har to hovedutfordringer. Den ene er avfolking, det mest alvorlige, negative utviklingstrekket. Den andre er gjengroing og tap av naturmangfold. Den beste motkraften mot disse drivkreftene er å stimulere til større menneskelig aktivitet. Da må aktiviteten knyttes til distrikts-Norges fortrinn, store og verdifulle arealer som hele befolkningen nyter godt av og som er et særpreg for Norge. Utmarksbeite og bruk av naturressursene som husdyrfôr er et av de viktigste eksempler på slike aktiviteter, hyttebygging er et annet.

De næringene som genererer størsteparten av inntektene til statskassa, fornybar energi, olje og gass, mineralnæring, havbruk, shipping, fiskeri, landbruk, skog, reiseliv og det særnorske hyttefenomenet, er naturressursbaserte næringer som har sin basis i distrikts-Norge. Verdiskapingen i disse næringene er bærebjelken for velferden i Norge. Derfor er en politikk som er bra for distriktene bra for hele Norge. Bosetting i hele landet er svært viktig av beredskapsmessige hensyn. Attraktivitet er sentralt, skal vi klare å opprettholde bosetting og sikre rekruttering av arbeidskraft til de viktige distriktsnæringene. En viktig forutsetning for attraktivitet er et tilstrekkelig armslag i arealpolitikken, slik at man kan ta mulighetene i bruk, ikke statlig overformynderi.  

Borgerlig ideologi om at politikk skal vokse nedenfra, troen på og tilliten til enkeltmennesker og lokalsamfunns evne til å forvalte og ta ansvar, må være en grunnpilar i en borgerlig regjerings politikk.

Trøndelag Høyre mener:
  • At statlig initierte hindringer for lokal, naturressursbasert næringsutvikling må reduseres betydelig.   
  • At bruken av regionale planer er en av de største utfordringer for kommunene som primær planmyndighet.
  • At kommunene som primær planmyndighet i tråd med planlovens samordningskrav, skal involveres i arbeid med statlige og regionale planer, retningslinjer og veiledninger som direkte eller indirekte virker inn på det lokale handlingsrommet.
  • At vurdering av behovet for regionale planer mot hytteutbygging – slik det er nevnt i forbindelse med handlingsplan for friluftslivet av 24. juli 2018 og i Granavolden-plattformen - skal gjøres i samarbeid med berørte lokalsamfunn, kommunene.
  • At i arbeidet med suppleringsvern til dagens verneområder som fylkesmennene er bedt om å komme med innspill til, må berørte lokalsamfunn – kommunene – involveres.
  • At revitalisering av INON-lignende vernetiltak, ved å legge begrensninger på tiltak/aktivitet i «buffersoner» utenfor verneområder, ikke har noen politisk forankring.
  • At innsigelsesinstituttet må ha karakter av kontrollinstans og begrenses, og at lokalt skjønn skal veie tyngst.
  • At regionale rovviltnemnders skjønnsbaserte vedtak ikke skal overstyres av departementet.
  • At det er for ensidig fokus på skogvern og forbudslinje (gran), samt manglende interesse for å se på skogen som vesentlig ressurs i klimapolitikken. 10%-målet kan enkelt nås ved frivillig vern av de skogarealene som uansett ikke er tilgjengelig for ordinær skogsdrift.  
  • At et generelt forbud mot dyrking av myr differensieres. Forbud mot dyrking av djup myr gir en klimamessig stor gevinst, mens effekten av omgraving/ dyrking av grunn myr er på kort og lang sikt svært usikker. Konsekvenser for deler av gartneri industrien og deler av landbruket med knapphet på dyrkbart areal er betydelig negativ ved et generelt forbud.
  • At det er et grunnleggende prinsipp at båndlegging av lokale verdier og hindringer for privat og lokal næringsutvikling kompenseres slik at berørte ikke lider tap.
  • At lokalsamfunn som legger naturressurser til grunn for verdiskaping og energiproduksjon får andel av de verdier dette skaper.
  • At byggegrenser, også i strandsoner langs kysten, må differensieres og tilpasses lokale forhold, og i større grad avgjøres av kommune, og innskrenke muligheten til statlig og fylkeskommunal overprøving av lokale vedtak i slike saker.
  • • Sørge for bedre samordning mellom de ulike sektormyndighetene for å korte ned saksbehandlingstid og fjerne unødvendige hindre for næringsutvikling.

Vedtatt på Trøndelag Høyres årsmøte 2019