BARN / UNGDOM OG PSYKISK HELSE

Ungdomstiden er en sårbar periode som byr på store omveltninger – både kroppslig og mentalt. Ungdommen skal finne ut hvem de er og hva de står for, og møter mange krav og forventninger på veien. For de fleste er symptomer på psykiske utfordringer forbigående, men for noen blir utfordringene permanente. Om psykiske problemer faktisk øker blant unge, gir forskningen ingen entydige svar på. Det er likevel flere studier som tyder på en økning i depressive symptomer blant jenter. Jenter særlig i alderen 15-17 år har betydelig høyere selvrapportert forekomst av psykiske lidelser sammenlignet med gutter (Ungdata).

Vi må på ingen måte glemme guttene heller, deres utfordringer er muligens større og har større konsekvenser, nemlig andelen som begår selvmord og guttenes høyere andel av frafall i skolen.

Spørsmålet blir hvilke bekymringer hos ungdommen, er bekymringsverdige og hvorfor er ungdommen i dag mer bekymret enn før, hva påvirker dem? Og hvordan kan vi hjelpe dem?

Rut Appelkvist, psykolog, skrev en kronikk for NRK, med tittelen ”Nei, du har ikke angst, du er bare litt bekymret”: ”Problemet er bare at det er ikke angst eller depresjon folk flest har. De er kanskje stresset eller har sovet dårlig et par netter. Det økte fokuset på psykiske lidelser er bra. Media, bloggere og folk flest snakker om diagnoser, som for få år siden var tabu. Trøndelag Høyres bekymring er at psykiske symptomer har blitt en så stor del av språket vårt at vi bruker alvorlige psykologiske begreper om helt normale tilstander”

Angst og depresjon er diagnoser som psykologer og leger setter, ikke en betegnelse på at i dag er jeg nervøs for en prøve eller føler meg nedstemt fordi livet butter imot. Angst og depresjon er diagnoser hos mennesker med alvorlige plager, som har det så tungt i hverdagen at de ikke får levd det livet de ønsker. Ungdom i dag vokser opp i en helt annen kultur, med en helt annen språkforståelse, enn for bare 10 år siden. Angst, depresjon og stress er dagligdagse ord, kan dette ha en sammenheng med hvorfor ungdommen selvrapporterer at de sliter med disse symptomene i livene sine?

En utfordring blant dagens unge er at det er så store og mange krav til dem, de har kanskje aldri før hatt så mange muligheter som nå og fallhøyden blir da større hvis man ikke lykkes. Faget livsmestring innføres nå i skolen, Høyre mener dette bør inneholde undervisning om hvordan man best mulig tar vare på seg selv, i møte med ytre press.

Parallelt med innføringen av faget livsmestring, bør det igangsettes følgestudier på om faget får den effekten hos ungdommen, som vi ønsker. Det er veldig mange ulike prosjekt og tiltak rettet mot ungdom, alle vil ungdommen godt og penger til tiltak sitter løst – men hvilke tiltak fungerer? Politikernes vilje til å hjelpe ungdommen, må ikke bli et hinder for å bruke tid på å finne ut hvilke tiltak som faktisk hjelper ungdom.

En annen faktor som er viktig å jobbe med, er at antall barn som vokser opp i fattigdom øker. Sosio-økonomiske forskjeller er avgjørende for utvikling av psykiske plager og lidelser. Ikke bare for barn med innvandrerbakgrunn men også barn med annen bakgrunn.

Når det gjelder sosiale medier og skjermbruk viser den eneste norske longitudinelle studien (altså en studie hvor man følger en gruppe over lengre periode) moderat sammenheng mellom tidsbruk på sosiale medier og senere utvikling av depressive symptomer og atferdsproblemer.

Men det kan også være at sammenhengene går motsatt vei, at depresjon gir økt aktivitet på sosiale medier.

Foreldrerollen er en viktig faktor, hvordan snakker vi som foreldre med ungdommen vår, hvordan forbereder vi ungdommen på selve livet? Foreldre er de viktigste forebyggerne og støttespillerne. Foreldre har innflytelse på ungdommens holdninger og valg, og foreldre har stor mulighet til å påvirke unges vaner.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 674 mennesker tok sitt eget liv i Norge i 2018. Sammenlignet med tallet fra 1998, da 549 mennesker tok sitt eget liv, er dette en økning på ca. 22,8 %, men tallene for de ulike årene varierer. Forskning viser at omtrent halvparten av alle som tar selvmord i Norge, har hatt kontakt med behandlingsapparatet i løpet av siste leveår.

Det er det dobbelte av hva som er tilfelle i resten av verden og viser at vi evner å komme i kontakt med mange, men også at det åpenbart er stort forbedringspotensial.

To tiltak, vi velger å trekke frem, som det arbeides med på nasjonalt nivå i dag er DIGI-UNG og «Youth Aware og Mental health». Helsedirektoratet samarbeider med flere andre direktorater rundt DIGI-UNG programmet. Programmet skal ikke erstatte tjenester, men lede ungdom inn til de konvensjonelle tjenestene digitalt, vi tror vi kan nå flere ungdom digitalt.

Mental Helse samarbeider om et helsefremmende og forebyggende skoleprogram om psykisk helse blant unge. Programmet heter «Youth Aware og Mental health» (YAM). Programmet er evaluert i et større forskningsprosjekt der 11.000 ungdommer i ti land deltok, og det viste seg at YAM førte til en effektiv reduksjon av nye selvmordsforsøk og alvorlige selvmordstanker med omtrent 50%.

Innsats og penger bør prioriteres til ungdom som faller utenfor. En utfordring for politikere er å få til et system slik at terapeuter og andre gjør det som faktisk er best for ungdommene og pasientene. Det er viktigst å ha ett apparat klart for å ta seg av dem som faller utenfor, tidligst mulig, slik at skjevutvikling stoppes eller begrenses.

Trøndelag Høyre vil:

• Arbeide for et samfunn med nullvisjon for selvmord
• Kurse av alle ansatte i skolene for selvmordsforebyggende arbeid, eksempelvis Youth Aware og Mental health (YAM)
• Fortsette arbeid og tiltak for å forebygge utenforskap og utjevne sosioøkonomiske forskjeller, eksempelvis frikort og utstyrssentraler
• At det skal etableres et følgestudium ved innføringen av livsmestring som fag i skolen, for å følge effektene ved innføring av faget
• Fortsette arbeidet med å styrke foreldrollen – det er også et foreldreansvar hvordan ungdommen har det
• Evaluere igangsatte prosjekter og tiltak, arbeidet med ungdom og psykisk helse bør være evidensbasert
• Forske mer på på hva som gjør at tenåringsjenter selvrapporterer dårligere livskvalitet, stress, samt får diagnoser som depresjon, spiseforstyrrelser og angst.
• Ha mer forskning på hvorfor mørketallene hos gutter er så store
• Sørge for at alle kommuner har flere lavterskeltilbud og at disse er synlige og tilgjengelige slik at alle får noen å snakke med
• Arbeide med å senke ventetidene i psykiatrien ved å utvide fritt behandlingsvalg og ansette flere psykologer, samt å åpne for bruk av psykiatriske sykepleiere som behandlere i psykiatrisk avtalepraksis
• Arbeide for at flere skoler har avtale med skolepsykolog, igjennom kommunepsykologtjenesten, eller at større skoler har egen stilling
• Bidra til mer forskning på gutter og selvmord. Sammenhengen mellom frafall i skolen og selvmord
• Styrke kompetansen i helsestasjonen på gutter og gutters utfordringer
• Styrke DIGI-UNG programmet
• Være pådrivere for etablering av senter for psykisk helse på St. Olavs hospital
• At private og idéelle tilbud brukes i større grad, for å gi den valgfrihet og individuelle tilpasning som er utrolig viktig for psykisk helse.
• Lærlinger som står i fare for å miste eller droppe ut av lærlingeplassen sin grunnet psykiske eller psykososiale utfordringer, må gis et helsefaglig oppfølgingstilbud som også omfatter oppfølging av arbeidsgiver.
• Styrke kompetansen til helsestasjoner på sammenhengen mellom rus og psykiatri
• Økt fokus på tidlig innsats og utenforskap allerede fra barnehage/1.klasse som forebyggende tiltak