Et budsjett for vekst og flere jobber

Valget i høst ble en tillitserklæring til de fire borgerlige partiene. Regjeringen med statsminister Erna Solberg i spissen, fikk mandat til å videreføre en politikk som har som hovedmål å skape trygghet for landet, for jobbene og bærekraft for velferden.

Valg vinnes på troverdighet. Velgerne ønsker mer av den politikken som faktisk virker, også når den blir satt på prøve. Heldigvis er norsk økonomi igjen i vekst, men nedturen etter oljepprissjokket ga oss en kraftig påminnelse om hvor sårbare vi er og at vi trenger flere bein å stå på.

Veksten har kommet raskere enn forventet. Pilene peker oppover også i de delene av landet som ble hardest rammet. Vi kan glede oss over rekordlav ledighet. I Trøndelag er ledigheten nå helt nede på 1,8 pst, ikke på 30 år har ledigheten vært tilsvarende lav i regionen og den synker særlig blant unge i aldersgruppen 20-24 år. Det er noe nytt som vi skal merke oss. 

I forventningsbarometeret for 4.kvartal fra Finans Norge bekreftes optimismen i husholdningene. Men enda viktigere for Norge er det at optimistene snart er i flertall også i EU. Vi må 16 år tilbake i tid for å finne tilsvarende tall i Europa, og optimismen ledsages av økende etterspørsel. Det er gledelig, for utviklingen hos våre handelspartnere er avgjørende for norsk økonomi. EU er med sine 500 millioner mennesker vårt største marked. Når vi vet at 78,2 pst av vår eksport av varer og tjenester går til EU, det gjelder 90 pst av all oljeproduksjon, nesten all gass og sjømat for mer enn 60 milliarder, skjønner vi hvorfor det er viktig å slå ring om EØS-avtalen.

Det er fortsatt utfordringer. Hver sittende regjering har kunnet øke oljepengebruken. Dette snur nå. Den største utfordringen fremover blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. 

Vi har et godt utgangspunkt med solide statsfinanser, et produktivt næringsliv og en høyt utdannet befolkning. Skal vi lykkes må vi prioritere tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien og styrke det private næringslivet. Da må det lønne seg å jobbe og å investere i norske arbeidsplasser.


Med budsjettet for 2018 viderefører vi en politikk vi vet virker. Gjennom budsjettforliket med Venstre og Krf videreføres hovedprofilen i statsbudsjettet, samtidig som vi får en ytterligere styrking på områder som gjør et godt budsjett enda bedre.

Vi gjennomfører en historisk satsing på moderne infrastruktur i hele landet for å knytte landsdelene tettere sammen. Ikke minst øker vi rammene til tidlig innsats, kunnskap, forskning og innovasjon. 

Vi gjennomfører skatteforliket og letter på skattebyrden for personer og bedrifter. Skatten på inntekt er redusert fra 28 til 23% siden 2013. Vi faser ut eiendomsskatt på verker og bruk, den såkalte maskinskatten. Vi vil ha mindre diskriminering av norsk eierskap, derfor reduserer vi formuesskatten på aksjer og driftsmidler, på arbeidende kapital. 

Vi gjeninnfører differensiert arbeidsgiveravgift i transport - og energisektoren, en ordning som ble avviklet i 2013 uten at den rødgrønne regjeringen løftet en finger for å forhindre det. Det har tatt regjeringen fire år med intenst arbeid mot EU for å rette opp dette. Det er lett å forstå at det betyr svært mye for enkeltbedrifter og konkurransekraften i distrikts-Norge at vi har lyktes. 

Gjennom hardt arbeid, risikovilje, foredling av våre naturgitte ressurser og handel med markeder over hele verden, har vi ikke bare lagt grunnlaget for velferden, Norge har også utviklet teknologi der vi er verdensledende og som har overslag til nye næringer. Til bioøkonomien og det grønne skiftet. Et eksempel på en slik innovasjon er selskapet Biokraft på Skogn.

OECD har kåret Trøndelag til Norges mest innovative region, den eneste norske regionen blant topp 25 i Europa. Innovasjon basert på våre fremragende teknologimiljøer vil være blant de fremste konkurransefortrinnene våre fremover. Men da må vi føre en politikk som sikrer disse nye fremtidsnæringene innovasjonskraft og konkurransekraft. 

For å sikre vekstkraften fremover må vi fortsette å omstille, reformere og bruke pengene slik at de skaper mer velferd for hver krone. Vi må bygge buffere, sikre at skattepengene rekker lengre og sørge for at norsk økonomi får flere bein å stå på. Vi må sikre at flere kommer i jobb og blir i jobb lengre. 

Slik trygger vi velferden ikke bare i dag, men også for våre barn og barnebarn.