Fred og trygghet i 70 år med NATO

På ruinene av et sønderbombet Europa ble NATO-alliansen etablert for 70 år siden. Målet var aldri mer krig. Aldri mer 9.april! Norge var et av de 12 landene som var med den gang, og valgspråket i artikkel 5 ble: En for alle, alle for en. En gjensidig sikkerhetsgaranti, der også Norge skal være en troverdig partner for våre venner og allierte om de skulle trenge oss.

NATO har sikret 70 år med fred, frihet og stabilitet i vår del av verden. NATO gir i dag trygghet til nær én milliard mennesker i 29 medlemsland.

NATO er bunnplanken i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. NATO er Norges viktigste sikkerhetsgaranti og USA er vår aller viktigste allierte. Uten tryggheten alliansen har gitt oss kunne vi ikke ha bygget det trygge, frie og velstående Norge vi kjenner i dag.

Solidariteten i NATO hviler på felles verdier: Frihet, demokrati og respekt for folkeretten. Men den hviler også på felles ansvar. I en forsvarsallianse risikerer man å ofre eget liv for å forsvare hverandre. Svært mange nordmenn har gjennom disse 70 årene deltatt i ulike Nato-oppdrag i utlandet. Noen kom aldri hjem og betalte dermed den ytterste prisen for vår felles sikkerhet.

Vi opplever nå økte sikkerhetspolitiske spenninger og en ny usikkerhet i verdenssamfunnet. NATO har i denne situasjonen vist seg å være like relevant som i 1949 og under den kalde krigen. Og alliansen har vist evne til omstilling. Etter mange år med engasjement utenfor alliansens grenser, er vi nå tilbake til kjernevirksomheten: Styrking av det kollektive forsvaretinternt i alliansen.

Fokuset på Nord-Atlanteren er økt. NATO har utplassert styrker i Baltikum for å trygge våre østeuropeiske allierte, og opprettet en ny hurtigreaksjonsstyrke for raskere å kunne komme medlemsland som trenger det til unnsetning. Dessuten er det opprettet en ny nordatlantisk kommando i USA, og en ny logistikkommando i Tyskland.

Alliansen har alltid vært avhengig av at alle bidrar. Debatten om byrdefordeling i NATO har vært helt sentral de siste årene. Debatten er ikke ny, og USAs tydelige krav om at Europa må ta større ansvar er i tråd med artikkel 3, som sier at alle medlemsland forplikter seg til å utvikle sitt eget forsvar. Vi kan ikke forvente at andre land skal sende sine unge for å slåss for vår frihet, hvis vi ikke er villig til å prioritere den like høyt selv.

Regjeringen tar dette på alvor. Siden 2013 har Norge økt forsvarsbudsjettet med om lag 30 prosent, og vi bruker i dag om lag 28 prosent på investeringer. Og arbeidet for å styrke forsvaret fortsetter med sikte på å bevege Norge ytterligere i retning av å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar. Om nødvendig kan investeringer i forsvar innebære at andre områder må prioriteres ned. Men historien har vist at det kun er innenfor et sterkt alliert fellesskap at vi fullt ut kan ivareta vår sikkerhet.

Norge er et lite, men viktig medlemsland. Vi er NATOs øyne og ører i nord. Vår langstrakte kyst har også tidligere vist seg å være av vesentlig strategisk betydning, og vi har enorme havområder som er sju ganger større enn vårt landareal. Og vi deler grense med Russland.

Gjennom NATO kan Norge drive effektiv avskrekking og effektivt forsvar. Med NATO i ryggen arbeider vi for et konstruktivt og balansert naboskapsforhold til Russland. Slik kan vi bidra mer til internasjonal fred og sikkerhet.

I det norske folk er oppslutningen om NATO høy og økende. Tre av fire nordmenn mener at medlemskapet i NATO bidrar til å trygge landet.