Fremtidens videregående skole i Trøndelag

De videregående skolene i Trøndelag står overfor mange utfordringer. Skoler med en profil tettere knyttet til lokalt næringsliv kan være svaret på mange av dem.
Mens elevtallet øker i Trondheim går det ned de fleste steder utenfor storbyen. Hvordan kan vi opprettholde gode skoler med synkende elevtall i Trøndelag? Samtidig er det tre av ti elever som ikke gjennomfører videregående skole innen fem år. Hvordan skaper vi en skole som motiverer og inspirerer flere til å gjennomføre? Næringslivet har et sterkt behov for kvalifisert arbeidskraft. Hvordan skaper vi en skole som utdanner ungdom med de kvalifikasjonene arbeidslivet trenger? Nærskoleprinsippet begrenser elevenes mulighet til selv å bestemme hvilken utdanning og hvilken skole som er riktig for den enkelte. Hvordan gir vi elevene større valgfrihet?
Dette er noen av de utfordringene den videregående skolen i Trøndelag står overfor. Men i det nye Trøndelag starter vi også på mange måter med blanke ark, noe som gir store muligheter. Fylkessammenslåingen gir oss anledning til å tenke nytt basert på gode eksempler fra forskjellige deler av fylket.
Profilskoler kan være en viktig del av løsningen. En profilskole er eksempelvis en skole med spesiell faglig oppmerksomhet rettet mot utvalgte fag-områder. Samarbeid med lokalt næringsliv for å sikre god tilgang på kompetent arbeidskraft og for utvikle et sterkt fagmiljø er viktige elementer. Ved å utvikle slike fagmiljø vil de videregående skolene både være en ressurs som hele fylket kan dra nytte av samtidig som skolene utvikler seg til kraftsenter som spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet utover det som har vært naturlig for skolene.
Rektor ved Hemne videregående skole, Ole Ledahl, har vært en av talsmennene for å satse på en slik spesialisering. Innsøkingen til utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon gjenspeiler at skolen ligger i et kjerneområde for prosessindustri. Skolen opplever svært god innsøking til utdanningsprogrammet i 2018 selv om elevgrunnlaget lokalt er redusert.
I en kronikk i Adresseavisen i 2015 skrev han blant annet:
«Profilskoler knyttet til et større fagmiljø vil være bedre i stand til å utnytte det handlingsrommet som ligger i sentrale læreplaner og følgelig spisse opplæringen inn mot ønsket kompetanse fra de enkelte fagmiljø. Utvikling av profilskoler kan gå på bekostning av velferdsfaktorer som for eksempel nærskoleprinsippet. Elevenes muligheter for å bo hjemme lengst mulig kan imidlertid styrkes blant annet med bedre kommunikasjon mellom skolestedene i distriktet.»
Vi har flere eksempler i Trøndelag, Guri Kunna på Hitra og Frøya med sin blå profil og Skjetlein med sin grønne profil. Ved Ytre Namdal Videregående skole i Rørvik finner vi et fagskoletilbud. Skolen har lyttet til næringens behov, og ønsker nå å tilby et skreddersydd studie som de kaller havbruksoperatør. Dette er et eksempel på at skolen samlet får en profil opp mot de næringene de lokalt opplever å ha størst behov. Slike samspill og samarbeid mener Høyre blir viktigere i årene fremover.
Ved de fleste videregående skolene i Trøndelag er midlertid opplæringstilbudet tilnærmet likelydende. Dette er i tråd med nærskoleprinsippet, men med synkende elevtall i nærområdet blir elevgrunnlaget for lavt til å opprettholde et godt fagmiljø i alle utdanningsprogram. Skal vi beholde gode videregående skoler i alle deler av fylket som lokale kraftsenter må vi satse på spesialisering og sterkere fagmiljø. Alle kan ikke være gode på alt. Når Trøndelag fylke nå i juni begynner diskusjonen om ressurstildelingsmodell for de videregående skolene i Trøndelag må det tas noen veivalg. Skal skolene ha bredest mulig tilbud, eller skal vi satse mer på tyngre og lokalt forankrede fagtilbud?
Brede fagtilbud med få elever er ikke vegen å gå. Dermed blir nærskoleprinsippet et hinder for god utvikling av skolene i Trøndelag fylke. Høyre vil ha fritt skolevalg, hvor elevene selv velger den skolen de ønsker å gå på.
Vi må forandre måten vi driver de videregående skolene på.
  • Spesielt i yrkesfag er tilgangen på moderne maskiner og utstyr viktig. Skolene har ikke alltid økonomi til å investere i det siste moderne utstyret. Det må derfor samarbeides sterkere med lokalt næringsliv slik at elevene får benytte maskiner og utstyr som bedriftene bruker.
  • Elever må i større grad få praksis og opplæring i lokale bedrifter. Dette er lettere å få til hvis skolens tilbud er godt tilpasset næringslivet i skolens nærområde.
  • For den enkelte elev vil god opplæring og muligheter for fremtidig arbeid være viktig. Ved å etablere tettere bånd mellom lokalt næringsliv og skolen muliggjør vi dette.
Det høye frafallet i den videregående skolen har mange årsaker. En satsing på profilskoler løser ikke alle problemer, men det kan være liten tvil om at skoler med sterkere fagmiljø og med gode muligheter for jobb i etterkant vil bidra positivt. På samme måte vil muligheten til selv å velge hvilken skole man vil gå på styrke motivasjonen.
Trøndelag må tenke nytt. Hvis vi ønsker å beholde sterke videregående skoler over hele fylket, som utdanner motiverte elever med en kompetanse som arbeidslivet trenger må vi forandre måten vi driver skolene på. Høyre mener at tett kobling mellom skoler med klar profil og arbeidslivet er løsningen.

Pål Sæther Eiden
Gruppeleder, Trøndelag Høyres fylkestingsgruppe

Henrik Kierulf
Gruppenestleder, Trøndelag Høyres fylkestingsgruppe