Hva har skjedd med industripartiet Ap?

Vedtaket på Arbeiderpartiets landsmøte nylig omikkeå konsekvensutrede petroleumsvirksomhet i området Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe), innebærer et overraskende linjeskift fra det gamle industripartiet og styringspartiet Ap, som har sendt sjokkbølger inn i Norges viktigste næring.

Det er lett å forstå bekymringsmeldingene fra en rekke industrisamfunn langs kysten, slik det kommer til uttrykk også fra fagbevegelsen ved Kværner Verdal og fra ansatte over hele Innherred.

Vedtaket skaper usikkerhet og rokker ved noe av tryggheten til folk. Det handler om 3000 jobber ved Kværner og underleverandører i Industriparken i Verdal, om fundamentet for 170000 jobber i olje- og gassnæringa i Norge. Mange mener Ap svikter oljenæringa og de som jobber der.

Nå som Støre også har gitt fra seg forhandlingskortet LoVeSe, er det er i tillegg grunn til å frykte at leterefusjonsordningen står for tur, dersom AP skal forhandle med SV, MDG og Rødt. Det vil ha dramatiske konsekvenser for norsk økonomi og for jobbene.

Mange spør seg: Hva har skjedd med Ap som ansvarlig styringsparti og med partiets forståelse for industrien? Selv LO-leder Hans-Christian Gabrielsen sier til Trønder-Avisa den 9.april at han frykter mange har mistet industriens betydning av syne og at den negative utviklingen med tap av industriarbeidsplasser må stoppes.

Vi snakker om ei næring som bidrar med 15% av BNP, 40% av eksportinntektene og 20% av statens inntekter. Hver sjette krone på statsbudsjettet er en oljekrone. Det er virksomheten innen denne næringa som i hovedsak betaler for velferden.

Selv om den ikke vil være den kraftige motoren i norsk økonomi som vi har vært vant til, selv om norsk økonomi vil trenge flere bein å stå på fremover og selv om vi er inne i det grønne skiftet, er olje- og gassektoren vår viktigste næring og vil være det i mange år fremover.

Vi trenger ny aktivitet og nye prosjekter når mange av de store prosjektene som for eksempel Johan Sverdrup er ferdig utbygd i 2020.

Vi må heller ikke glemme at norsk gass er viktig i det grønne skiftet i Europa, i overgangen fra kull til fornybar energiproduksjon.

Derfor skal vi fortsette å gi vår viktigste næring tilgang på nytt lekeareal og stabile, forutsigbare rammevilkår.

Havbruk og sjømatnæringa, der Trøndelag er ledende nasjonalt, er den næringa som kanskje har det største potensialet for å overta noe av den plassen olje-/og gass har hatt i norsk økonomi. Hvis man er opptatt av omstilling, er det viktig å legge til rette for vekst i den blå åkeren. Desto mer overraskende at Støre ikke nevnte verken havbruk eller sjømatnæringa i sin landsmøtetale. Oljenæringa skal begrenses, og sjømatnæringa er ingen vinnernæring. Det er det etterlatte inntrykket fra Ap.

Styrt omstilling er noe helt annet enn styrt avvikling. Høyre er garantisten for at omstillingen i norsk økonomi og det grønne skiftet skal skje på en ansvarlig måte slik at vi kan ivareta jobbene og trygge velferden.