Kultur gir livskvalitet – også på sykehjemmet

Mange eldre gruer seg til å skulle bli avhengig av andre for hjelp. Tanken på å bo på et sykehjem er skremmende for mange. Det er kanskje ikke så rart når aviser og tv forteller om alt det som ikke fungerer, om beboere som ikke får nødvendig stell og pleie, og om eldre som er ensomme og visner hen.  Vi hører også om institusjonsmat som ikke frister, eldre som går ned i vekt og blir understimulert, og om kulturtilbud som er fraværende.

Slik skal det ikke være.

Regjeringens reform ‘Leve hele livet’ behandles nå i Stortinget og tar tak i utfordringene i sykehjem og hjemmetjenester. Reformen bygger på hva ansatte, eldre, pårørende, frivillige, forskere og ledere har sett fungerer i praksis. For det gjøres mye bra, og man kan lære mye av hverandre.  Målet er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye løsninger knyttet til aktivitet, måltider, helsehjelp og bedre sammenheng i tjenestene. Alle eldre bør for eksempel tilbys minst én times aktivitet om dagen basert på egne interesser og ønsker.


Kultur gir helse

Det er kanskje lett å se på kultur som mindre viktig for helsetjenesten og eldreomsorgen. Kulturaktiviteter er lett å glemme og blir for ofte nedprioritert. Men kulturen definerer oss som mennesker, og er avgjørende for livskvaliteten vår. Den har vært med oss fra helleristningenes tid og kommer til å være med oss inn i fremtiden. Kultur gir mening og glede – og selvsagt provokasjoner gjennom musikk, bildekunst, klær, arkitektur, filmer, teater, fotball og matopplevelser, for å nevne noe. Kultur er noe alle kan delta i.

Hittil har ingen kunnet si med sikkerhet at kultur faktisk er godt for helsa. Men nå har forskere ved HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) funnet flere overraskende sammenhenger mellom helse og deltagelse i kulturlivet.

Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, har nemlig forskerne funnet at alle som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre angst og depresjon, enn dem som ikke er så opptatt av kultur.

Når Manglerudhjemmet i Oslo åpnet pub med fotball på TV ga det beboerne glede og kulturopplevelser. Når Fjell sykehjem i Drammen gir beboere fine opplevelser med dyrestell og spesialfrokoster, er det kultur. Når Sanitetskvinnene tilbyr dagaktiviteter med bowling for demente hjemmeboende, er også det kultur.


Kommunens forpliktelser

Flere kommuner i Trøndelag har vært pionerer nasjonalt i å utvikle omsorgstjenestene, som f eks Steinkjer kommune som allerede på 1990-tallet tok et krafttak for å styrke den hjemmebaserte omsorgen og etablere kommunale rehabiliteringstilbud. Kommunens sykehjem er sertifisert som livgledesykehjem. Dette forplikter kommunen. Barn fra Steinkjer Montessoribarnehage besøker sykehjemmet over gaten ca. en gang i måneden og spiller spill, tegner og synger sammen med beboerne. Ved Steinkjer eldresenter kan beboerne ta seg en sykkeltur på stua, mens de ser kjente gater og landskap fra sitt nærområde på video. 

Kommunen har også etablert et ressurssenter for seniorer for å bidra til forebygging av helseproblemer som oppstår på grunn av skader, livsstilsrelaterte sykdommer og sosial isolasjon gjennom å tilby hjelp til deltagelse i kulturaktiviteter, samhandling med frivillige lag og organisasjoner og forebyggende hjemmebesøk.

Mange har jobbet mye for å få til dette. Men vi er ikke i mål. Det offentlige og frivillige må spille enda bedre sammen – og vi må prioritere.

Reformen ‘Leve hele livet’ skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger. De skal være trygge på at de får god hjelp når de trenger det. De pårørende skal kunne bidra uten at de blir utslitt og de ansatte skal få bruke sin kompetanse. Det skal bli mer attraktivt å jobbe med eldreomsorg. Et opphold på sykehjem skal aldri føre til en tilværelse uten livskvalitet.