Norge trenger sine EØS-partnere

Norge trenger EØS-avtalen på samme måte som verden trenger EU – mer enn noensinne.

Til tross for at Europa har opplevd flere tilbakeslag den siste tiden, er behovet for samarbeid større enn noen sinne. Det gjelder også i høyeste grad Norge. Det er kun gjennom samarbeid med andre vi bekjemper den økende fremveksten av proteksjonisme, nasjonalisme og ekstremisme. For Norges del er det viktig å ikke så tvil om at vi ønsker å videreføre vår viktigste handelsavtale, EØS-avtalen.

Høyre i regjering er den viktigste garantisten for at Norge skal kunne fortsette å være et fredfylt land med et lavt konfliktnivå og gode velferdstjenester. For at dette skal kunne fortsette må vi også i fremtiden ha en åpen holdning til våre samarbeidslands ulike behov. Vi må unngå, slik særlig Senterpartiet har tatt til orde for, å kun bry oss om oss selv uten å være villig til å inngå kompromisser. Kompromisser og avtaler gagner både oss selv og våre nærmeste partnere.

Senterpartiet er dessverre ikke alene om å spille på nasjonalistisk populisme med sin innbitte motstand mot internasjonalt samarbeid. Også i Arbeiderpartiet og i deler av fagbevegelsen ser vi urovekkende tendenser til at man har glemt hva EØS-avtalen betyr for oss. Den garanterer blant annet norske eksportbedrifter adgang til EUs indre marked på like vilkår med bedrifter ellers i Europa. Mange av disse er små og mellomstore bedrifter i distriktene, som sikrer tusenvis av norske arbeidsplasser.

For Norges befolkning og norsk økonomi betyr tilgangen til EUs indre marked muligheter  vi lenge har tatt for gitt. Disse mulighetene synes nå ikke å være noen selvfølge i en eventuelt fremtidig rødgrønn regjering. 

Høyre/Frp-regjeringen har vist at det er mulig å ta godt vare på norske interesser, samtidig som vi oppfyller våre forpliktelser i internasjonale avtaler og organisasjoner. Vi ønsker ikke å isolere oss fra konstruktivt samarbeid ved å gå over til en komplisert modell der vi forhandler bilateralt med alle land om den minste lille detalj. Dette er en særdeles tidkrevende og lite produktiv måte å samarbeide på. Bare se på Sveits, som lenge hadde dette som hovedmodell. De har brukt enormt med tid og krefter på å forhandle om mange helt ubetydelige teknikaliteter. Dette er tid som heller burde vært brukt på de viktigste spørsmålene. 

Bilaterale avtaler, der hvert land kun bryr seg om sitt eget lands behov, hindrer gode synergier og samarbeid om viktige områder som for eksempel klima- og sikkerhetsspørsmål. Det er bare gjennom et fortsatt forpliktende internasjonalt samarbeid, gjennom FN, gjennom NATO og vår egen EØS-variant med EU, vi sikrer Norges fremtid både økonomisk og sikkerhetspolitisk.