Saksvik Øvre - Saken har gått for langt

Det politiske flertallet, med Arbeiderpartiet i spissen, har i utvalg for areal og samfunnsplanlegging dessverre opprettholde kravet om demontering, merking og lagring av de gamle tømmerkassene på Saksvik Øvre.

Eier og utbygger Karl Ove Bjørnstad har i media uttrykt at han er oppgitt over behandlingen av søknadene om riving av de gamle bygningene på eiendommen Saksvik Øvre.

Det politiske utvalg mener at prosessen i saken har ikke vært optimal, og det har tatt altfor lang tid, da uten at utvalget ønsker å fordele skyld. Malvik Høyre er enig, og mener slik det står nå fremstår som en fare for omgivelsene, det er en estetisk forsøpling, men et monument over kommunalt byråkrati og sendrektighet. Selv om det ikke er konstruktivt å fordele skyld, så må faktisk det politiske flertallet og ikke minst Arbeiderpartiet ta ansvar i denne saken, og se at de nok burde ha håndtert denne saken på en annen måte.

Utbyggeren har fått aksept for at gården ikke er gammel nok til at de antikvariske myndighetene i fylkeskommunen vil kreve vern. For de aller fleste som har passert restene av gården, ser at tømmeret er råttent og mest trolig uegnet til gjenbruk.

Utvalget har visstnok fått innspill om bruk av deler av bygningene til allmennyttige formål i kommunen.

Vi i Malvik Høyre mener denne saken nå er gått for langt og anser det mest allmennyttige for kommunen nå er at utbygger nå får sette i gang med å etablere omlag 50 leiligheter på området.

Til og med rådmannen er nå enig med oss i Malvik Høyre, men det politiske flertallet har nå gått i mot rådmannen, og vedtatt å opprettholde det politiske kravet om at tømmerkassene i bolighuset og det gamle vognskjulet skal merkes, demonteres og lagres under tak, faktisk hjemme hos gruppeleder for Malvik Arbeiderparti.

Malvik Høyre sin representant i det politiske utvalget, Anders Frost mener at det ut fra en helhetsvurdering og slik det står nå, skjemmer ut område. Han er derfor tydelig på at det som står igjen bør fjernes, og prosessen mot utbygging må kunne starte. Frost mener det selvsagt ville vært fint om noen ønsket å ta vare på noe, men for han fremsto det som lite å ta vare på. I den forbindelse han han også kalte dette, slik det står idag, for  ”estetisk søppel”.

Karl Ove Bjørnstad startet imidlertid å rive byggene. Kommunen opplevdes som passiv, men ble bedt om å redegjøre for hva som skjedde i saken. Det ble da avdekket ulovlig riving, og det ble ilagt en tvangsmulkt med høyeste sats. Bjørnstad påklaget dette, men i desember 2016 ga det politiske utvalget ikke medhold i klagen, og klagen ble deretter sendt fylkesmannen. Høyres representant, Frost støttet dette da det gjaldt en ulovlig riving, og ikke selve saken med fjerning og utbygging. Imidlertidig reduserte Fylkesmannen gebyret etter klagebehandling.

I mai 2017 kom saken vedrørende vern opp til ny politisk behandling, og Rådmannen kjente ikke til at noen ønsket å ta vare på tømmeret i bygningene. Rivingen var i stor grad gjort, og kunne ikke reverseres. Det ble opp til politikerne å eventuelt oppheve vedtaket, eller opprettholde at bygningene skulle tas vare på. Malvik Høyre sin politiske representant, er og var av den formening at nok er nok, og siden ingen har meldt seg for å ta vare på tømmeret, så kunne riving lovlig iverksettes. Dette var det bare Malvik Høyre som mente, og tidligere vedtak ble opprettholdt.

Når saken nå kom opp på nytt i november, da uten at noen fortsatt ville ta vare på tømmeret, hadde Malvik Høyre et berettiget håp om at saken endelig skulle komme videre. Denne gangen var også FrP og PP enig med Malvik Høyre, men det politiske flertallet med Arbeiderpartiet i spissen, ga seg ikke og vedtaket om at demontering, merking og lagring av de gamle tømmerkassene på Saksvik Øvre skulle gjennomføres.

Malvik Høyre mener vi nå må få ferdigstilt saken, og Karl Ove Bjørnstad kan begynne å både hive og rive det som står igjen, og ikke minst få begynne prosessen med å bygge ut tomta. For, slik det nå står, er det en fare for omgivelsene, det er en estetisk forsøpling, og et monument over kommunalt byråkrati og sendrektighet.