Leve hele livet – en reform for et aldersvennlig samfunn

Kvalitetsreformen«Leve hele livet»som har flere gode tiltak for en bedre eldreomsorg og en bedre hverdag for oss eldre, skal nå iverksettes av den enkelte kommune. Reformen inneholder flere viktige tiltak for aldersgruppen som vokser mest i landet vårt. Tallet på oss over 67 år nærmer seg raskt en million. Tall fra SSB viser at det vil være mer enn 1,4 millioner mennesker over 65 år i landet vårt i 2040.

Reformen tar nettopp utgangspunkt i de utfordringer vi står ovenfor i eldreomsorgen. Økt livskvalitet og gode forebyggende helsetilbud er viktig i en god eldreomsorg. Det handler om hverdagsrehabilitering, verdighet og mening i livet for vår generasjon som har bidratt gjennom et langt liv med erfaring og kompetanse til ulike samfunnstjenester. Grunnleggende for en god eldreomsorg er et godt helsetilbud, tilgang på næringsrik mat og tilbud på sosiale aktiviteter og ikke minst fellesskap.

En forutsetning for et aldersvennlig samfunn er universell utforming og fysisk tilrettelegging. Det er ikke bare et spørsmål om å ta vare på de som er pleietrengende, men det må også settes inn betydelige ressurser for å forebygge og rehabilitere.

Det betyr at alle som trenger det, må få den hjelpen de trenger. Det være seg på sykehjem, hjemme og i ulike former for pleieinstitusjoner. Alt dette skal kvalitetsreformen ta hensyn til. Den skal medvirke til at vi eldre får en verdig alderdom der vi føler oss sett og verdsatt. Vi skal ha muligheten til å velge og føle oss involvert. Det skal heller ikke ha noen betydning hvor vi bor eller hvilket ståsted vi har. Alle skal få like god behandling og omsorg uansett oppholdssted, og her ligger nok de største utfordringene.

Høyre har gått i bresjen for innføringen av reformen. Vi er opptatt av at alle skal ha muligheten for å ta selvstendige valg. Det vil likevel være avgjørende for at den skal ha tilsiktet virkning, at det legges direkte føringer på Kommunene fra Regjeringens side. Og det må stilles krav til forbedringer i de kommunene som ikke følger opp.

Vi vet at mange kommuner er presset på økonomi, og det er veldig lett å omprioritere midler til andre områder og formål. Statlige midler som direkte overføres til tiltakene i reformen, er en løsning i så måte. Det må videre etableres et støtteapparat og settes av ekstra ressurser nå i gjennomføringen. Kvalitetsundersøkelser og åpenhet rundt disse er viktig, og det bør gjennomføres en årlig evaluering av reformens virkning.