Jo, Knut Aall, – Høyre forstår verdien av uthavnene våre!

nnnn «Lyngør i våre hjerter» skrev Simon Marcussen i 2007 og satte derved ord på noe mange føler for den gamle uthavnen. Lyngør og de andre gamle uthavnene i kommunen vår er en viktig del av vår historie og kulturarv – og blant dem er Lyngør i særklasse. Vi er alle stolte av dem, vi viser dem frem og skryter uhemmet av dem og vi ønsker å bevare dem for ettertiden. Men mange ønsker at uthavnene skal være noe mer enn kulisser til minne om farne tider. Vi vil at de skal være levende elementer i vår lokale samfunnsvev og ønsker derfor å kombinere vern med bruk. Avveiingen mellom disse formålene er ikke enkel da vern ofte kommer i konflikt med eiendomsretten, som for mange av oss er en viktig pilar i vårt demokrati. Vi mener at Tvedestrands politikere alt i alt har greid denne avveiningen på en god måte, selv om det selvfølgelig kan pekes på enkelte mindre heldige avgjørelser.

Det gjeldende planverket som politikerne har å forholde seg til er omfattende og består av Kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyret i 2017, Kommunedelplan KDP 27 vedtatt i 2012 og Verneplan for Lyngør vedtatt i 1977. Planene angir arealformål for alt areal på Lyngør og fastsetter bl. a. grensene for nåværende og fremtidig boligbebyggelse, næringsbebyggelse, friområder, LNFR- områder og småbåthavner. Disse planene utgjør samlet sett et godt redskap til å sikre ønsket utvikling av Lyngør. Men ønskene er mange og motstridende og endrer seg over tid. Det avgjørende ernhvordan politikerne til enhver tid anvender regelverket.

Den eldste planen fra 1977, består av et enkelt plankart samt reguleringsbestemmelser i 10 punkter. Både kartet og bestemmelsene er enkle i sin form men angir retningen for hvordan Lyngør skal bevares og utvikles. Det fremgår f. eks. at «den antikvarisk verdifulle bebyggelse skal søkes bevart og områdets særpregede miljø i karakteren søkes videreført». Det gis retningslinjer for ny bebyggelse og åpnes for boligfelt på Odden og Ytre Lyngør. Planen må antas å ha bidratt betydelig til at Lyngør i 1991 vant prisen som Europas best bevarte tettsted. Denne planen var styrende for utviklingen på Lyngør, sammen med kommuneplanene, lovverket og øvrig overordnet regelverk helt frem til 2012.

Da hadde kommunen i nært samarbeid med Fylkesmannen og kommunens innbyggere utarbeidet kommunedelplaner for 45 områder i Tvedestrand kommune, bl. a. Lyngør, der kommunedelplanen ble et supplement til den gamle reguleringsplanen. En hovedårsak til at de nye planene ble utarbeidet var et felles ønske hos Fylkesmannen og kommunen om å redusere ressursbruken i småsaker i 100-metersbeltet ved å redusere konfliktnivået. I tillegg var det et sterkt ønske i befolkningen om å gjøre det enklere å få godkjent tiltak i 100-metersbeltet. Begge mål ble oppnådd ved at kommunen fikk noe utvidede fullmakter i etablerte utbyggingsområder i strandsonen. Planen inneholder detaljerte bestemmelser om prosess, byggegrenser, byggehøyde over havet, utbyggingsvolumer, estetikk, bevaring av kulturmiljø m.m. som kommer i tillegg til bestemmelsene i planen fra 1977. I tillegg ble øyene Holmen, Odden og Lyngørsida i sin helhet underlagt ulike hensynssoner, noe som også gjaldt den delen av Stensøya som grenser til Store Svalsund. n
n

I 2017 vedtok så kommunestyret «Kommuneplanens arealdel 2017-2019». Tilhørende Planbestemmelser inneholder ytterligere krav til størrelse, høyder, utforming, kvalitet, grønnstruktur m.m. og kommunedelplanens bestemmelser om hensynssone/bevaringssoner ble videreført. Følgende hensynssoner/bevaringssoner gjelder på Lyngør: friluftsliv, grønnstruktur, landskap, naturmiljø og kulturmiljø.

I dette leserinnlegget er det «Hensynssone H570 bevaring av kulturmiljø» som er mest interessant.

Av pkt. 9.6 i «bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2017-2029» fremgår det at «Den antikvarisknverdifulle bebyggelsen skal søkes bevart, og områdets særpregede miljønvidereføres. Ved reparasjon og annen istandsetting bør så lite som mulig av dengamle materialene skiftes ut. Bygningenes karakter m.h.t. former, materialer,nmålestokk, proporsjoner, vindusinndeling, detaljer og annet bør opprettholdesneller tilbakeføres til det opprinnelige. Yttervegger, tak, vinduer, dører ognandre detaljer bør være tilsvarende eller tilpasses de originale. Det skalnbenyttes tradisjonelle materialer og byggeteknikker på byggverk av betydningnfor kulturmiljøet. Ny bebyggelse i området skal i størrelse og proporsjonerntilpasses den bevaringsverdige bebyggelsen i området. Terrengformasjoner,nhagemurer og terrasser av betydning for kulturmiljøet skal bevares. Forhåndsuttalelsenfra Aust-Agder fylkeskommune v/kulturminnevernseksjonen skal innhentes før detngjøres vedtak om nye tiltak. Ny bebyggelse skal miljøtilpasses etter fagligenkriterier».

Etter vårt skjønn eksisterer det altså et omfattende og meget detaljert planverk som grunnlag for all behandling av søknader om tiltak på Lyngør. Det er derfor ikke sant når Xtra-listas ordførerkandidat Knut Aall i avisinnlegg påstår at «den autentiske og unike uthavnenn(Lyngør) står nærmest uten føringer for hvordan den bør vedlikeholdes ognutvikles» og bruker det som argument for å innføre forbud mot tiltak.

Ifølge Knut Aall er det altså slik at Lyngør fremstår som en autentisk og uniknuthavn til tross for at det nærmest ikke foreligger føringer for hvordan dennbør vedlikeholdes og utvikles. Aall mener altså at Tvedestrands politikere alt i alt har klart å styre utviklingen i Lyngør på en god måte, til tross for totalt manglende retningslinjer for arbeidet. Det må jo bety at de har forstått verdien av uthavnen Lyngør og ikke anser den som et sysselsettingstiltak, slik han insinuerer i avisinnleggene.

Aall hevder i de samme avisartiklene at «Xtra-lista vil jobbe for planprosesser mednbred involvering for å skape bedre planer med lavere konfliktnivå». Dette er ikke noe nytt. Lovverket krever bred involvering i planprosessene og Tvedestrand i har i mange tilfelle valgt å involvere befolkningen utover overordnede krav ved å avholde folkemøter, forlenge høringsfrister m.m. Men hva med prosessen forut for innføringen av forbud mot tiltak på Lyngør. Hvilken involvering av innbyggerne inviterte planutvalget under Aalls ledelse til da? Var møte med Lyngør Vel i mars/april måned, dvs et tidspunkt der mange eiere ikke har anledning til å være på Lyngør, og skriftlig informasjon til Grunneierforeningen godt nok? Kan dårlig involvering være årsaken til at man bare fikk 14 innspill i saken?

Når dette er sagt, er det selvfølgelig slik at kommunens planverktøy aldri blir ferdig utviklet og det kan være fornuftig å ta en ny runde på dette nå. Det svært mange ikke forstår, er at det er nødvendig å innføre forbud mot tiltak i inntil 4 år for å utarbeide en ny reguleringsplan! Det må vel gå an å forvalte Lyngørs herligheter på en god måte basert på gjeldende regelverk mens man utarbeider den nye planen.

Tvedestrand Høyre

Solveig Røvik, Einar Johnsen, Karen Nilsen Waagestad, Tage Thorsen, Listekandidater

n
n

n
n