Alle har en psykisk helse

Myehar vært sagt og skrevet om psykisk helse de siste årene, og mange gode tv-serier både for barn, ungeog voksne har vært sendt på TV. Likevel er tema et tabu og et stigma. Hvorfor det? Hvorfor går det ikke inn når så mange står frem med sin egen historie? Fordi det fortsatt handler om «de andre».

Heidi Nakken, Vestnes Høgre Sist oppdatert: 25. juni 2017 Ca. 3 minutter lesetid

Psykisk helse må inn i skoleverket på samme måte som kropp, kosthold, pubertet, matematikk og historie. Det er en helt naturlig del av både naturfag, samfunnsfag og mat- og helse. Skolen tar ansvar for å lære barna om hemoglobin, det ansvaret bør de også ta for å lære dem om serotonin og dopamin.

Ikke til forkleinelse for helsesøstrene våre, som gjør uvurderlig viktig arbeid i skolene våre, men det vil aldri bli det samme om helsesøster kommer innom skolen en gang i året for å fortelle om at det er mange som føler på mye. Vi kan ikke legge hele dette ansvaret på en helsesøster som treffer barna våre en sjelden gang. Det er viktig at helsesøster er tilgjengelig for de som trenger det og for rutineundersøkelser og vaksinering. Helsesøstrene er ofte den trygge voksenpersonen som man kan snakke med om alt mulig når han/hun er på skolen, og de har en viktig funksjon som førstelinje for ungdom som sliter med ulike problemer, både psykiske og fysiske. En videre satsing på helsesøstertjenesten er et viktig tiltak mot mobbing, for bedre folkehelse og for økt trivsel og trygghet.

Likevel er det oppfatningen om at dette gjelder noen få og spesielle som gjør at stigma fortsatt er stort. Ved å legge tilpsykisk helse i de fagene der de naturlig hører hjemme, vil også oppfatningen om at dette gjelder oss alle være lettere å oppnå.

Så hvorfor er dette så viktig?

I alle klasserom i alle skoler i Vestnes og ellers i landet sitter det barn som er ensomme med sine tanker. Kanskje de selv sliter med tanker, følelser eller sykdom som spiseforstyrrelser, depresjon, angst eller selvmordstanker. Eller de har en bror, en mor, en søster, en far eller en god venn som sliter. I alle fall sitter de og tenker at dette er vanskelig og spesielt, og at de er de eneste i hele verden som har det slik med tankene sine. De har heller ikke gode nok verktøy for å takle det. Dette skaper en enorm ensomhet.

Det satses fra regjeringen på psykisk helse og på rusfeltet, spesielt til barn og unge. Helseminister Bent Høie har økt rammene til psykiatri og rus betraktelig, også til kommunene.Helsesøsterordningen er også styrket. Nå må vi videreføre satsingen helt ut dit barna sitter på skolebenken. Dette var bakgrunnen for at Møre og Romsdal Høyre på sitt fylkesårsmøte i år vedtok en resolusjon om å implementere psykisk helse i skoleverket. Dette må arbeides med både påstatlig og kommunalt nivå, for selv om det er stortinget som må beslutte og bevilge, er det kommunen som må gjennomføre.

• Høyre og helseminister Bent Høie har fokus på psykisk helse, og vil fortsette opptrappingen for å bedre det psykiske helsevernet i Norge
• Møre og Romsdal Høyre har vedtatt resolusjon og vil ta psykisk helse inn i ordinære fag i skolen for å fjerne stigma og øke forståelsen for at vi alle har en psykisk helse. Slik vil vi hjelpe barn og unge ut av ensomheten, og skape mer åpenhet i klasserommet.
• Vestnes Høgre vil arbeide for at de bevilgningene og bestemmelsene som besluttes sentralt blir ivaretatt og fulgt opp også i vår kommune.


Heidi Nakken, Vestnes Høgre

Innlegget ble først publisert i Romsdals Budstikke.