Vi må styrke sivilforsvaret

Det har vært mye fokus på forsvaret de siste årene. Etter en lang periode med nedbygging, har Stortinget med Høyre i regjering vedtatt en historisk oppgradering av norsk forsvarsevne.


Høyres landsmøte vedtok nylig å øke forsvarsbudsjettene opp mot 2 % av brutto nasjonalprodukt i løpet av et tiår og at minimum 20 % av forsvarsbudsjettet fortsatt skal benyttes til investeringer. Dette er viktig i en urolig tid med store sikkerhetspolitiske utfordringer. Det store feilgrepet fra 1930- tallet (det brukne geværs politikk) skal ikke gjentas.

Imidlertid er fortsatt ikke heimevernet vesentlig styrket. Dette medfører at operativ evne i forbindelse med andre forhold enn av ren militær art ikke er bedret. Sivilforsvaret som, i all hovedsak, skal håndtere sivile utfordringer i krisesituasjoner er heller ikke styrket. Dette innebærer at samfunnets evne til å sikre nødvendig beredskap i forbindelse med naturkatastrofer, militære situasjoner og andre utfordringer ikke er god nok.

I den forbindelse har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etter mandat fra Justis- og beredskapsdepartementet igangsatt en konseptutredning for Sivilforsvaret i 2016. Konseptutredningen har høringsfrist 9. juli 2017 og det er av stor betydning for vår sivile beredskaps-evne hvilket konsept som velges for Sivilforsvaret i fremtiden.

Sivilforsvaret har i dag 8000 tjenestepliktige kvinner og menn fordelt på 20 distrikter med ca. 250 fast ansatte og en etablert responstid ved hendelser på mellom en og to timer. Total driftsramme utgjør ca. 276 millioner i 2017. De siste årene har det, på nasjonalt plan, kun vært økonomiske rammer for investeringer på ca. 6-7 millioner til nytt materiell og utstyr. Sivilforsvarets personell fikk nye uniformer i 2016, men dette kan vanskelig sies å heve beredskapsnivået i vesentlig grad. Alder og tilstand på materiell er i dag av en slik art at det må foretas vesentlige investeringer i Sivilforsvaret.

Arbeidet med konseptutredningen trekker opp 4 forskjellige konsepter. Nullalternativet er å opprettholde dagens løsning med dagens rammer. Dette alternativet medfører en gradvis utfasing av hele Sivilforsvaret.

Av de tre andre alternativene anbefaler prosjektgruppen det såkalte alternativ 2 som innebærer økt kapasitet til å håndtere fremtidige hendelser innen klima/naturhendelser, flombekjempelse, store menneskemengder, rydding og gjenoppbygging samt reetablering av kritisk infrastruktur. Dette er alternativet som er tilpasset fremtidens samfunnsbehov med styrking av materiell-beholdning, nødvendig styrking av mobilitet på- og utenfor veg, bedret utdanning, organisering og drift.

Samfunnet står foran nye utfordringer i fremtiden både hva gjelder miljøberedskap, klima- og naturhendelser, migrasjon, potensiell terrorisme og sikring av sårbar infrastruktur. Det er derfor viktig at direktorat, departement, regjering og Stortinget fatter vedtak om å styrke Sivilforsvaret i tråd med anbefalinger fra prosjektgruppen.

Å være beredt til å håndtere krisesituasjoner er viktig for samfunnet. Dette er det lett å glemme i en normal hverdag.Den dagen en krise inntreffer vil vår evne til å takle den bety alt for menneskene som rammes.