Alt henger sammen med alt i Arendal
Det har vært en spennende budsjettreise i Høyre og vi må med ydmykhet si at vi har stor respekt for og er mektig imponert over alle hverdagsheltene i Arendal, både i privat og offentlig sektor. Det er oss alle som sammen skaper byen vår, landsdelen vår, landet vårt og verden vi lever i.
Det å være lokalpolitiker handler om å ta kloke og hensiktsmessige veivalg for resten av befolkningen. Det handler også om å sette seg inn i mye mer enn det som er forventet fra den vanlige borger, blant annet å ha en god forståelse for prosesser og konsekvenser av de valgene vi tar. Tilliten vi har fått fra velgerne innebærer at vi får muligheten til å ta grep der det trengs, med et sterkt ønske om å forandre, fornye og forbedre slik at vi alle får de beste forutsetninger og muligheter for et godt og trygt liv.
Det å være lokalpolitiker handler om å ta kloke og hensiktsmessige veivalg for resten av befolkningen.
Kommunens budsjett tilsier at vi igjen må spinke og spare. Vi bruker mer penger enn det vi egentlig har råd til, noe som innebærer kutt. Helst på de områdene hvor skadeeffekten blir minst i et langsiktig og bærekraftig perspektiv. Slik er det nå i Arendal og vi er nødt til å prioritere.
Vi har et inderlig ønske om å hjelpe mennesker med utfordringer. Av den grunn er vi opptatt av at utfordringene må konkretiseres. De fleste skjønner at den beste måten å løse et problem på, er å kartlegge problemet grundig før man prøver å løse det og lager en handlingsplan. Det er jo dette vi politikere har fått mandat til å gjøre, i samarbeid med administrasjonen og brukerne av kommunens tjenester.
Det å hjelpe mennesker med utfordringer handler ikke om stigmatisering, men snarere om å bry seg og være seg sitt ansvar bevisst. Lar man være å definere problemene, så har vi ikke lenger noen mulighet til å sette inn målrettede tiltak. Målet må være tydelig eller synlig. Man må faktisk vite hva en jobb går ut på for å kunne utføre den. Anklager og beskyldninger fra forskjellige meningsytrere om stigmatisering av grupper med utfordringer, bidrar ikke til annet enn at færre tør ta del i en viktig debatt.
Ordkløyveri og semantikk har ingen annen effekt i diskusjoner rundt fornying og forbedring, enn å tåkelegge den reelle utfordringen.
De skadelidende blir, nok en gang, de svakeste gruppene i samfunnet vårt, dem som vi som politikere plikter å forsøke å løfte opp og frem. Vi er jo alle innforstått med at de ulike politiske partiene har et eget, overordnet partiprogram som de tror på. Felles for alle vi politikere, er at vi har et ønske om å bidra positivt til samfunnet vårt. Det hadde derfor vært supert om vi alle kunne slutte med å konstruere opp konflikter samt å tillegge andre politikere meninger de ikke har.
La oss heller fokusere på å samarbeide om konstruktive løsninger på de reelle problemene som faktisk påvirker mange av de menneskene som bor i byen vår.
Vi i Høyre ønsker å sette fokus på denne problemstillingen! Vi er valgt inn i bystyret av innbyggerne våre, fordi mange har tro på våre løsninger og på at vi faktisk ønsker å hjelpe der hjelpen trengs mest.
Vi i Høyres bystyregruppe opplever til stadighet at dersom vi ønsker å realitetsorientere oss i forhold til konkrete utfordringer, så snakkes vi ned av andre. Vi ønsker bare å få best mulig resultat ut av skattebetalernes bidrag til felleskapets tjenester i byen vår.
Vi tror ikke på ostehøvelkutt, noe som årets budsjett muligens vil bære preg av. Vi ønsker et samfunn som er bærekraftig og en by som har en langsiktig og tilsiktet plan for å lykkes i å sikre alle samfunnslag i befolkningen vår over tid.
Av den grunn ønsker vi blant annet å sette integrering på dagsorden. Vi må stikke fingeren i jorda og oppsummere litt; Hva er situasjonen nå? Hva er målet? Hvordan går det? Hva fungerer? Hva fungerer ikke? Vi vet at alle mennesker har et ønske om å være selvforsørget. Hvordan kan vi bruke ressursene vi har tilgjengelig for å hjelpe flest mulige til å oppnå dette?
Vi i Høyre tenker at alle som har mulighet til å bli en del av felleskapet, vil føle på mestring og økt selvverd. Vi tenker at mennesker som nylig har blitt eller er arbeidsledige, trenger en ny jobb. God integrering, uansett bakgrunn, alder, etnisitet, kjønn osv., er den viktigste veien inn i et felleskap hvor man kan ha tilhørighet.
Hvordan kan vi øke inntektene våre slik at vi har nok penger til det innbyggerne i kommunen ønsker, eller sikre at vi har penger til det vi trenger?
Vi kjenner vi blir litt triste når vi ser overskrifter som ”Høyre vil legge ned skoler”.
Nei, Høyre vil ikke legge ned skoler! Men vi har spurt oss selv om hva som er til det beste for felleskapet ut fra den sterke nedgangen man forventer i elevtallene? Hva er mest forsvarlig pengebruk? Vi mener det er viktigere å bruke mer penger på innhold og kvalitet i barnas skolehverdag, enn å bruke penger på strøm, renovasjon og dårlige bygg. Det høres nesten ut som om barna ikke skal få skolegang, slik det fremstilles i avisen! Høyre ønsker tvert imot å gi barna bedre skolefaglige ressurser gjennom økt kvalitet på faglig innhold og pedagogisk personale.
Skal vi finne gode løsninger, må vi ikke være redde for å prioritere! Dette er noen av de spørsmål vi politikere må gå inn i når vi skal løse budsjettutfordringene våre. Hva har vi? Hva må vi gjøre annerledes? Hvordan kan vi løfte felleskapet? Hvordan kan vi tenke nytt? Og hvordan skal vi bruke de pengene vi faktisk har, slik at alle opplever medborgerskap og får økt kunnskap, gjennom både lovpålagte tjenester samt andre tjenester byen vår kan tilby.
Gjennom godt politisk samarbeid, håper vi å bidra til å både øke kommunens inntekter samt finne de mest hensiktsmessige områdene å bruke disse pengene på, til fellesskapets beste.
Vi kjenner at vi har en bekymring for at vi ikke klarer å omstille oss i tide. Dersom man griper til kortsiktige løsninger som eksempelvis økning av eiendomsskatten, vil man fort ende opp med å skyve enda flere av Arendals innbyggere ut i nød og utenforskap. Dersom vi ikke tør å sette søkelyset på de ovennevnte utfordringene vi har i kommunen vår samt prioriteringsrekkefølgen av disse nå, er vi redd for at vi kan komme til å svikte som politikere.
