Jeg brenner for å få flere mennesker ut i arbeid

Å være i arbeid er helsefremmende.

Høyre ønsker å få flere mennesker ut i arbeidslivet. Dette er en sak jeg også brenner for. Det er viktig for det enkelte mennesket og for samfunnet. Men går vi nå i rett retning? Gjør vi nok?

Per januar 2023 var det 365.800 mennesker i Norge som mottok uføretrygd, en økning på 1.300 personer fra desember 2022. Agder og Innlandet har høyest andel uføre med 14,2 %. I 2021 var det 6.499 mennesker som fikk avslag på sin søknad om uføretrygd. Den vanligste årsaken til uføretrygd er psykiske helse og muskel- og skjelettplager.

Utdanning

Utdanningsnivået er også med på å fremme helse. I 2021 var det 24,3 % i Agder som hadde grunnskolenivå, 43,6 % videregående skole, 4,9 % fagskolenivå, 18,8 % 3 år på høgskole/universitet og 8,4 % 4 eller mer på høgskole/universitet.

Hvordan påvirker utdanning helsen vår? Utdanningsforskjeller i helseatferd kan gjenspeile bedre muligheter og evne til å ta til seg helseinformasjon blant de med høyere utdanning. Variasjoner mellom aldersgrupper og ulik livsstil i ulike livsfaser kan også virke inn.

De som har lang utdanning og god økonomi lever 5-6 år lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Sosiale helseforskjeller ser vi i Norge som helhet, i fylker og kommuner. Det er færrest i arbeid blant de som har grunnskole eller ingen fullført utdanning og det er høyere sykefravær blant kvinner og menn med lav utdanning enn de som har høyere utdanning.

Flere må ut i arbeid

Jeg ønsker å få flere mennesker ut i arbeidslivet. Det er det flere grunner til. Norge trenger at flere mennesker kan arbeide for å få samfunnets oppdrag gjort.

Vi står overfor flere utfordringer i årene som kommer. Vi må sikre bærekraften i velferdssamfunnet vårt, og da må vi satse på kunnskap og kompetanse, vi må skape mer og inkludere flere. Helsepersonellkommisjonsrapporten vises det til at for eksempel flere må ut i arbeid for å kunne opprettholde helsetjenester. Det er også viktig å øke sysselsettingen og redusere utgifter til sykepenger og uførepensjon vil være nødvendig for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn i årene fremover.

Det er også slik at de aller fleste av oss ønsker å delta i samfunnet, men da må vi få de med, helt eller delvis. Vi må også akseptere og respektere at ikke alle har helse til det.

Det er muligheter for alle.

Personer som ikke er i arbeid mister mer enn et arbeid å gå til. Arbeid er en kilde til identitet, mestring, sosiale relasjoner og trygghet. Arbeid og helse henger tett sammen og de som er i arbeid har i gjennomsnitt bedre helse enn de som står utenfor arbeidslivet. Arbeid strukturerer også hverdagen og er en viktig del av den sosiale identiteten.

Det er klare indikasjoner på å ikke være i arbeid gir dårligere psykisk helse, mens tilbakevending i arbeid påvirker den psykiske helsen positivt. God helse gir ofte god arbeidsevne og det å være i arbeid er helsefremmende.

Hva kan gjøres?

For å få flere ut i arbeid er det viktig at arbeidslivet også tilrettelegger for dette. Man kan gjennomgå alle inntektssikringsordninger for å sikre at det lønner seg å jobbe for de som kombinerer sosiale ytelser med arbeidsinntekt.

Aktivitetsplikten kan også utvides for sosialhjelpsmottakere så den omfatter alle, første steg opp til fylte 40 år og sikre at norskopplæringen er en del av aktivitetsplikten i alle kommuner. Tilrettelegginger for at både personen kan utføre arbeidsoppgaver etter sin helse og at personen også må bidra med sin kompetanse og gjennomføring.

Det er også viktig å tilrettelegge for at personer utenfor arbeidslivet kan ta utdanning, slik at man får mer kunnskap og kompetanse som kan gagne alle i samfunnet vårt. Vi trenger alle og det er muligheter for alle.

Publisert i Agderposten: søndag 19. mars 2023