Til ettertanke den 22. juli: Vi må alle ta ansvar

Ettermiddagen 22. juli 2011. En ettermiddag som for alltid vil sitte i meg, og som for alltid vil være til ettertanke.

Vi som har barn og unge i hjemmene våre har et enormt ansvar for å sørge for at barn og unge får gode og sunne oppvekstvilkår, basert på verdier som: Fred, frihet, trygghet, respekt, toleranse, samhørighet, demokrati, ytringsfrihet, glede, harmoni og kjærlighet.

Viktige spørsmål vi må stille oss er:

• Hva er vi er en del av?

• Hva står vi for?

• Hvem er vi?

• Hva ønsker vi å formidle?

• Hva ønsker vi å lære bort?

• Hvilke energier sender vi ut?

• Hva slags omgivelser skaper vi?

• Og hva utøver vi i praksis?

Jeg blir inspirert av kloke professor Guttorm Fløystad. Jeg har i flere år hatt lange lunsjer med ham hvor vi har diskutert og vært innom mange temaer og det blir naturlig å hente fram tanker fra disse lunsjene: om barn og oppvekstvilkår, mellommenneskelig samspill, etikk og ledelse. Det slår meg igjen hvilke ord som går igjen hos denne kloke professoren: Langsom tid … respekt, toleranse, kjærlighet, ettertanke og fellesskap.

Han sier det så enkelt:

”Det eneste som er sikkert, er at alt forandrer seg. Forandringstakten øker, den som vil være med, må sette opp farten. Det er dagens budskap. Det kan være nyttig å minne om at våre grunnleggende behov aldri forandrer seg. Det er behovet for å bli sett og verdsatt. Det er behovet for å høre til, for nærhet og omsorg, for litt kjærlighet. Det er det bare langsomheten i mellommenneskelige relasjoner, som kan gi. Skal vi mestre forandringene, må vi derfor gjenerobre langsomheten, ettertanken og fellesskapet. Deri ligger den egentlige fornyelse”

Jeg ønsker en tydelig retning for hva som er viktig for barn og unge.

Vi voksne har et særskilt ansvar for å være støttende i relasjonene og være gode rollemodeller. Det krever at de voksne er aktive i samspillet med barn og unge, og er bevisst sin kommunikasjon, Det å møte barn og unge på en respektfull måte, ta barn og unge på alvor ved å ta barnets perspektiv må være en grunnleggende holdning.

Lag gode atmosfærer å være i. Den bør være varm, tydelig, inkluderende og raus.

La oss skape våre «hjem» til et godt sted å være … tilhørighet, fellesskap og vennskap, glede, harmoni og kjærlighet. Langsom tid …

Det å bli tatt imot av noen som ser deg, bryr seg, hører og møter en, gir en livsmot.

Vi som foreldre og samfunn har et ansvar for å danne hele mennesker, vi må ha et oppriktig ønske om å stadig bli et bedre medmenneske selv.

Vi er ikke barnas voktere, men deres samarbeids partnere og veiledere.

Vi skal sammen gi barna våre livsglede, røtter og vinger til å mestre morgendagens samfunn.

Bare på den måten kan vi oppfostre og utdanne en generasjon med egenskaper som freds meglere til best for barn, alle mennesker og samfunnet vi lever i og med.

“En verden som er god å være i for barn, er en god verden for oss alle.”

La oss sammen skape ringvirkninger av disse verdiene for våre barn, i verditapets tid!

Vi må aldri glemme, og jeg velger å holde fast ved disse ordene jeg skrev for nesten 12 år siden.