E18 Vestkorridoren må sikres fremdrift – samfunnsnytten er betydelig
Nasjonal transportplan offentliggjøres 22. mars. For Asker og Bærum kommuner er fremdriften på nye E18 av svært stor betydning for den videre utviklingen av tettstedene våre. Nasjonal transportplans prosjekter prioriteres ut fra en modell for samfunnsnytte, men samfunnsnytten i veiprosjekter måles i hovedsak på redusert reisetid og trafikksikkerhet.
Dette er svært begrenset tenkning. Samfunnsnytten for ny E18 gjennom Asker og Bærum er enorm, ikke bare med tanke på tidsbesparelse, men også for mennesker, miljø og nærings- og boligutviklingen i et regionalt pressområde. Motorveien gjennom våre to kommuner er en av Norges mest trafikkerte veistrekninger med et gjennomsnitt på 90.000 biler hver dag.
Dagens E18 er landets største tidstyv; en nasjonal flaskehals for næringstransport, et hinder for regional by- og stedsutvikling og en lokal miljøkatastrofe.
E18 er en nasjonal transportetappe med avgjørende betydning for næringslivet. Europaveien er inngangsporten til de europeiske markedene for store deler av næringslivet.
Beregninger utført for Asker kommune («Næringslivets kostnader ved forsinkelser i Vestkorridoren», Pöyry 2012) dokumenterer at manglende fremkommelighet på E18 påførte godstransporten ekstrakostnader på opp mot 1 milliard kroner i 2011. Dette anslaget er sannsynligvis mye høyere i dag. Blant annet er fiskeindustrien i vest avhengig av at deres produkter fraktes på E18 på vei til Gardermoen eller motorveien sørover til Europa. Ny E18 vil vesentlig redusere denne nasjonale tidstyven.
Ny E18 vil i tunnel under Sandvika forbi Holmen og under Asker sentrum frigjøre arealer til god by- og stedsutvikling. Her vil det bli åpnet for muligheter for både bolig- og næringsutvikling i tilknytning til kollektivsystemet og knutepunkter i Osloregionens prioriterte vekstområder. Dette gjelder Lysaker, Høvik, Sandvika, Slependen/Holmen og Asker sentrum – alle utpekte områder i våre kommuneplaner.
Dagens E18 er en vesentlig forurensningskilde gjennom sentrale deler av våre kommuner. Store boligområder er belastet med støy langt over normerte grenser, og støv og partikkelforurensning spres langs korridoren. Hele 17.000 personer i Asker og Bærum bor innenfor støysonene til E18. Nytt veisystem vil redusere antall boenheter i rød støysone (over 65 desibel) med cirka 75 prosent og vil bidra til bedring også for de øvrige.
Dagens E18 er en barriere for alle, både mennesker og dyr, som beveger seg på tvers av korridoren. Eksempelvis påfører dagens E18 gående og syklende store omveier. Sandvika og Asker sentrum er nå to av få byer eller tettsteder i Norge som fortsatt har en motorvei gjennom sentrum. Derfor er kommunene opptatt av at utbyggingen av nye E18 fortsetter som et helhetlig utbyggingsprosjekt som legger til rette for fremtidsrettet lokalsamfunnsutvikling. Da må også god buss- og sykkelfremkommelighet prioriteres langs hele strekket.
18. juni 2020 vedtok Stortinget utbygging og finansiering av ny E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta. Reguleringsprosessen ble stoppet i 2023 fordi kostnadene oversteg avsatte styringsmål.
Planarbeidet for etappe to (Ramstadsletta–Nesbru) er på nytt igangsatt etter at Stortinget bevilget planleggingsmidler for 2024, men prosjektet må optimaliseres innenfor nye kostnadsrammer. Det har vært flere justeringer av planene underveis for å redusere kostnadene.
Vi forventer nå at signalene som er gitt i gjeldende Nasjonal transportplan om ferdigstillelse av hele E18 Vestkorridoren, blir videreført i Nasjonal transportplan 2025–2036.
Vi må ha forutsigbarhet og avklaringer nå. Ingen er tjent med ytterligere forsinkelser og usikkerhet.
