Respekt for hverdagen til folk i Asker og Bærum
Det er skuffende å se at Venstre i Oslo, som ellers snakker varmt om å hindre polarisering, tyr til en retorikk som i praksis idioterklærer hverdagen til tusenvis av pendlere (Aftenposten 4. mars).

Jeg kjenner ingen som kjører bilen sin gjennom bomringen og gleder seg over «menneskeretten det er å kjøre bil inn til Oslo sentrum». Ingen blander menneskerettigheter inn i samferdselspolitikken. Utsagnet fra Venstres gruppeleder i Oslo er skuffende stråmannargumentasjon.
Folk står ikke i kø fordi de har lyst, men fordi de skal på jobb, levere i barnehage eller få hverdagslogistikken til å gå opp. De reisende er folk som jobber på arbeidsplasser Oslo nyter godt av, og som bidrar til den verdiskapingen hele regionen vår.
For Høyre er ikke privatbilen en utfordring i seg selv. Utfordringen er kø og redusert fremkommelighet for alle.
Akershus skal selvfølgelig legge til rette for at flest mulig velger kollektivt. Men vi må ha to tanker i hodet samtidig. Akershus er nesten 6.000 kvadratkilometer stort, mens Oslo til sammenligning bare er 450. Likevel stikker Oslo av med over 60 prosent av bompengeinntektene, som i stor grad går til å styrke kollektivtilbudet internt i Oslo.
Nullvekstmålet er et mål nettopp om null vekst. Fokuset er at det økte transportbehovet i årene som kommer, kan tas unna gjennom kollektiv eller sykkel og gange, der det er naturlig.
Hovedstadsregionen har nådd nullvekstmålet for personbiltrafikk hvert eneste år siden 2007. Måloppnåelsen har vi klart til tross for en formidabel befolkningsvekst med 180.000 flere i Oslo og 230.000 flere i Akershus.
At befolkningsveksten er større i Akershus enn i Oslo er en direkte konsekvens av at det ikke reguleres og bygges nok boliger i hovedstaden. Da blir det for dumt når Oslo-politikerne etterpå kritiserer nabofylket for at befolkningsveksten og transportbehovet flyttes til oss.
Jeg håper Oslo Venstre i fremtiden viser mer respekt for hverdagen til folk. Ingen kjører inn mot Oslo sentrum fordi de vil kaste bort tid i kø, men fordi de må få livene sine til å gå rundt.