Finnes det grenser for skatt?
Ja, det gjør faktisk det. Skattedebatten raser i Budstikka og andre medier. Det er høyst problematisk at venstresiden synes å mene at folk som bidrar til økt verdiskaping – som også kommer fellesskapet til gode – ikke trengs i landet.
Asker og Bærum har i de par siste årene mistet flere av sine velstående innbyggere til utlandet, på grunn av for høyt skattetrykk her hjemme. Det gir ikke mer penger til velferd.
For mange bedriftseiere som fortsetter sitt virke i Norge, vil utbytte fra bedriftene de eier, være den måten de kan betale formuesskatten på. Dette tømmer bedriftene for kapital som ellers kunne vært brukt til vekst og utvikling.
Høyres Næringsforum, sammen med arbeidsutvalget i Akershus Høyre og Akershus Høyres Næringsforum, ønsker å være helt tydelig på at skatt på arbeidende kapital må fjernes:
- Skatten er konkurransevridende, da det er kun norske eiere som må betale en slik formuesskatt. Skatten må betales uavhengig av eiernes/selskapets inntjening. Selv når selskaper går med tap, må norske eiere betale formuesskatt. De fleste bedriftseiere har ikke likvide midler som kan betale skatten, og da er utbytte løsningen (eller låneopptak/høy lønn). Utbyttet blir også beskattet, noe som må tas med i regningen.
Resultatet er at norskeide bedrifter tappes for kapital og dermed får dårligere vekstmuligheter sammenlignet med selskaper eid av utlendinger.
- Særlig for oppstarts-/vekstselskaper er det krevende å skulle betale utbytte for at eier skal være i stand til å betale formuesskatt. Vi hører at stadig flere av disse får råd om å etablere seg i utlandet før selskapene blir for mye verd. Ved utflytting av både gründere og etablerte bedriftseiere/investorer forsvinner kompetanse og igangsettelse av nye initiativ. Vi mener dette vil ha store negative konsekvenser for Norges fremtidige skatteinntekter.
Vi erfarer at de fleste norske bedriftseiere ønsker å betale skatt og bidra til fellesskapet. Men skatten må være riktig innrettet.
Verdier som bidrar til å utvikle bedrifter og skape arbeidsplasser bør holdes utenfor skattegrunnlaget. Skatt på arbeidende kapital må derfor bort.
Derimot må alt som tas ut av selskaper for å brukes privat, beskattes. Vi har ingen intensjon om at noen skal kunne bli nullskattytere, og det vil det heller ikke bli med selskapsskatt og skatt på uttak til privat bruk.
Provenyet på cirka 22 milliarder kroner kan hentes inn på andre måter, blant annet gjennom økt verdiskaping og økt skatt på luksusforbruk.
Vi ønsker en bred og kunnskapsbasert debatt om formuesskatten. Norskeide bedrifters betydning for lokalsamfunn og beredskap må tydeligere frem. Utenlandskeide selskaper eller fond vil ikke være like opptatt av å ivareta norske arbeidsplasser eller støtte lokalsamfunnet.
Landets beredskap kan også bli svekket ved at utenlandske selskaper eier hjørnesteinsbedriften eller fergeselskapet.
Det er da vel ingen grunn til at norske eiere skal ha dårligere rammevilkår for sine investeringer og vekstmuligheter enn utenlandske.