Gi denne byen ro

Rabuleringene til redaksjonssjef Lars-Erik Nygaard om Sandvika over fire tabloide sider klarte ikke å hisse opp Budstikka-kommentator Tor Christian Bakken. Jeg hisset meg heller ikke opp, for Nygaard har ett og annet poeng. Mine tanker gikk derimot til alle de som har jobbet hardt og ofret energi og fritid for at gamle Sandvika skulle få det livet den har i dag, og som nå følte seg unyttige.

Innsatsen har gitt resultater, hva enn redaksjonssjef Nygaard måtte mene. Han kan ha rett i at ikke alle politiske grep gjennom årene har vært gode. Storsenteret har med rette fått skylden for problemene i gamle Sandvika, men vi kan få et yrende liv i bydelen likevel! Det som er viktig nå, er å skape en harmonisk by. Da er det nødvendig med noen enkle håndgrep samt et godt politisk vedtak.

Min omsorg går til den gamle delen av Sandvika – sentrumsdelen. En bydel som fungerer som et alternativ til Sandvika Vest med sin handlemaskin Sandvika Storsenter. Sammen fyller de behovene til de som besøker Sandvika på hver sin måte – noe for enhver smak.

Vedlikeholdet i Sandvika sentrum har inntil nylig mer eller mindre bevisst vært nedprioritert. Argumentet har vært at vi visstnok skulle stå foran en omfattende ombygging. Nå har stadig flere sett at prosessen med bygging av nye, store bygårder slett ikke er så enkel, og antagelig vil gi nye og større ulemper enn 70-tallsgårdene. I det siste har vi sett at nye koster har tatt grep og det er gjennomført noen gode tiltak i gamle Sandvika. Den siste, gledelige innsatsen på veien til en velfungerende bydel var julegaten. Men det er fortsatt en del som må gjøres. Vi trenger mer enn en bygrense, som Tor Christian Bakken etterlyser.

Et større utvalg nisjebutikker er nødvendig for gamle Sandvika. Flere butikker vil gi økt interesse for å legge turen innom bydelen. Dette vil skape synergieffekter på flere plan. Behovet for flere spisesteder er ett av dem.

Den flere 10-år lange planleggingen av en omfattende «transformasjon» av Sandvika sentrum bør snarest avvikles. Den har vært en klump om foten til en naturlig utvikling av bydelen. De som driver butikk – og gårdeierne – trenger nå ro og tro på fremtiden. All usikkerheten har medført investeringstørke hos aktørene i påvente av en omfattende ombygging.

Reguleringsplanen som snart kommer bør presenteres med to klare alternativ: Ett alternativ med full ombygging, og ett alternativ med ombygging begrenset til Andenæskvartalet og en opprusting av sentrumsgatene.

Slik jeg ser det vil fjerning av Helgerudgården og Kreditkassegården utløse en serie uheldige reaksjoner. En av dem er at parkeringshuset som henger sammen med Helgerudgården også må rives. Da må et underjordisk parkeringsanlegg bygges med de komplikasjoner dette medfører. De nye gårdene må bygges store og skyggefulle for å finansiere p-huset og ny infrastruktur. Helgerudgården kan derimot med noen enkle grep få 6 – 7 skikkelige butikker på gateplan hvis gårdeier ønsker det. Det kan gjennomføres uten at Menybutikken legges ned. Tenk så fint det kan bli!

At Andenæs Eiendom ønsker å gjøre noen skikkelige grep med sine eiendommer i Sandvika har jeg forståelse for. Da er deres eiendommer Åmotgården og Andenæsgården to gårder som gjerne kan saneres og erstattes. Her kan også et underjordisk parkeringsanlegg få sin naturlige plassering. Med innkjøring fra Løkketangen-siden blir dette betydelig mer diskrét enn en innkjøring ved rådhuset. At dette kvartalet får litt høyde kan aksepteres, med jernbanesporene som nærmeste nabo. Mange andre tiltak kan gjøres i gamle Sandvika for å øke trivselen. Livet i gamle Sandvika er basert på byens sjarme, sjel, trivsel og evnen til å tiltrekke seg besøkende. Om Sandvika er en «ordentlig by» eller ikke betyr absolutt ingenting.