Høyre tar vare både på Godthaab og naturen
Kjell Stenstadvold kommenterer i Budstikka 11. mars forslaget om en moderat utvikling av området rundt Godthaab på Bekkestua.
Kommunestyret i Bærum ga i fjor tilslutning til en utvidelse og oppgradering av helse- og rehabiliterings-institusjonen. Planen som ble vedtatt var betydelig nedskalert siden oppstarten og bearbeidet etter dialog med Statsforvalterens klima- og miljøavdeling for å ivareta hensyn til naturmangfold og verneinteresser.
For Bærum er det av stor samfunnsmessig betydning at Godthaab opprettholdes og får utvikle seg. Tiden har innhentet bygningen, som ikke tilfredsstiller dagens krav til sikkerhet og funksjonalitet. For å møte pasientenes behov og samfunnets krav må bygningen rehabiliteres, tilbudet utvikles og behandlingskapasiteten utvides.
Antall leiligheter i prosjektet er redusert fra 250 i opprinnelig forslag til 54 leiligheter for salg, i tillegg til 55 rom og 42 leiligheter for pasienter. For kommunestyret var det avgjørende at utbyggingen ble utformet på en måte som går minst mulig ut over natur. Den vedtatte planen gir muligheten for å videreføre en 100 år gammel kulturhistorisk bygning og en helseinstitusjon som hvert år behandler 1000 pasienter og sysselsetter rundt 60 ansatte.
Stenstadvold viser til viktigheten av overordnet styring i arealpolitikken. Det er nettopp overordnede myndigheters krav Bærum er forpliktet til å ta hensyn til gjennom regional areal- og transportplan og byvekstavtalene. Bærum har en kommuneplan som legger opp til en boligvekst på mer enn 20.000 boliger i kommende periode, noe som betyr at kommunen tar mer enn sin relative andel av befolkningsveksten i hovedstadsregionen.
Godthaab ligger langs Gml. Ringeriksvei som er en hovedtrafikk-åre mellom øst og vest i Bærum. Her er det god kollektivdekning med høyfrekvent bussforbindelse og forholdene ligger til rette for noe utbygging. For å redusere belastningen på natur er planene underveis i prosessen bearbeidet betydelig. Planområdet er flyttet og omfanget av bebyggelsen er redusert til et minimum. I utgangspunktet var arealet avsatt til boligformål ca. 29 dekar, mens det i forslaget som nå ligger på bordet er halvert. Det betyr at halve eiendommen tilbakeføres til natur.
Til Stenstadvolds bekymring for at lokalt selvstyre fører til nedbygging av natur må vi vise til fakta. Ved kommunestyrets rullering av kommuneplanens arealdel i juni 2023 ble til sammen 27 områder tilbakeført fra boligformål til grønt/LNF. Det betyr at arealene ikke bygges ned og at natur bevares. I 2022 ble naturreservatet Søbråten (103 dekar) opprettet, mens Ramsås (1691 dekar) ble utvidet. Arbeidet med frivillig vern av skogområdet langs Lysakerelven er i gang. Matjord bygges ikke lengre ned i Bærum, grønne lunger tas vare på og urørt natur skjermes. Alt er eksempler på resultater av lokalt selvstyre og Høyres politikk.
Morten Skauge, Bærum Høyre
Gruppeleder
Elisabeth H. Gjølme, Bærum Høyre
Leder for planutvalget
