Kids og koding
Når det er sommertid er det lett å få politiske oppslag på å sparke inn åpne dører.Arbeiderpartiets leder,Jonas Gahr Støre, fikk overskrifter med at han ville «lære kidsa koding» etter å ha vært på tur i Silicon Valley. Han skal unnskyldes med at alle politikere, Høyre inkludert, alltid ønsker å fremstå som fremoverlente og moderne, med en tendens til å sole seg i suksesser vi ikke selv står bak. Dette gjelder ikke minst bevegelsen som heter «Lær kidsa koding».
Bare for å ta selvskrytet med en gang – Høyre og Frp er allerede i gang med å lære kidsa koding. I Asker og Bærum er syv skoler, av 150 over hele landet, i gang med forsøk med programmering som valgfag på ungdomstrinnet, blant annet ungdomsskolene på Bekkestua, Borgen og Ringstabekk.
At Ap ønsker å innføre dette som obligatorisk fag i grunnskolen er i og for seg bra. Regjeringen ønsker å basere en slik innføring fra erfaringene med programmering som valgfag. Samtidig må vi ha nok lærerkrefter med kompetanse, og helst entusiasme, for faget.
Når politikere får kjæleprosjekter à la «Lær kidsa koding», er det alltid fare for at vi klarer å gjøre om tidenes kuleste valgfag til verdens dølleste tvangsfag. Jeg hadde faktisk koding i skolen for over 25 år siden. Det var ganske begrenset hvor lærerikt det var å sitte tre elever foran en grønn skjerm og se hverandre skrive kode etter manus gitt av læreren. Det var gode grunner for at det ble fjernet.
Organisasjonen «Lær kidsa koding» gjør i dag en fabelaktig jobb med å mobilisere engasjerte ressurser til å bidra frivillig for å lære barn programmeringsspråk. Jeg er en av dem som mener at dette burde sees på som et tredje «fremmedspråk» om ikke lenge. Dette bør være helt ukontroversielt politisk. Utfordringen er at vi ikke blindt kan kopiere noe som fungerer i en organisasjon over i en annen kontekst. Men som de skriver på nettsidene til «Lær kidsa koding» – vi kan innføre enkeltmekanismer og måle om det gir en gevinst.
Som en frivillig organisasjon høster «Lær kidsa koding» andre erfaringer enn et offentlig hierarkisk system som skal utvikle kompetanse for å kunne spre kunnskap til over 600.000 elever i grunnskolen. Derfor er erfaringene fra de 150 skolene som i dag har programmering som valgfag, viktige før vi går videre. Det er også et spørsmål om koding skal være eget fag med stor F. Som språk er det viktig å kunne det grunnleggende. Men som språk kan det brukes i alle andre fag for å kommunisere også.
Koding kan like gjerne være en integrert del av estetiske fag eller samfunnsfag der historiefortelling og presentasjon av kunnskap like gjerne kan gjøres digitalt. Bare så lenge det ikke blir nok et «realfag» som kidsa skygger unna. Derfor bør vi både høste av erfaringene fra de 150 skolene som allerede er i gang, i tillegg til å lytte til de engasjerte frivillige bak «Lær kidsa koding» i stedet for å lage nok en skrivebordsreform for å tilsynelatende virke hipp og kul.
Da anbefaler jeg heller oppslag med hvordan Ap-lederen bruker Pokémon Go til å holde seg i form. Det er jo tiden for slike nå.
