La kommunene styre mer selv
Det kommunale selvstyret er en bærebjelke i det norske demokratiet. Prinsippet er så viktig at vi til og med har grunnlovsfestet det i Norge. Dette handler om at beslutninger skal tas nærmest mulig innbyggerne. Det er de lokale folkevalgte som kjenner kommunens utfordringer, muligheter og behov best. De vet hvor skoen trykker. Derfor må kommunene få større frihet til å styre sin egen utvikling.
Trine-Lise Østlund Blime
Gruppeleder fylkestingsgruppen Akershus Høyre Sist oppdatert: 18. mai 2026 Ca. 2 minutter lesetid
Det er i dag stor forskjell mellom kommunene i Norge. Bare i Akershus finner vi et mangfold som spenner fra Hurdal, med rundt 3.000 innbyggere, til Bærum, som har over 130.000 innbyggere.
Også geografisk varierer kommunene betydelig. Den minste kommunen Rælingen er 56 kvadratkilometer, mens Aurskog-Høland er nær 20 ganger større, med et areal på 1.053 kvadratkilometer.
Når de lokale forholdene er så ulike, er det viktig at kommunene selv kan utforme tjenester og gjøre prioriteringer ut fra egne innbyggeres behov enten det handler om skole, eldreomsorg, næringsutvikling eller arealpolitikk.
I dag opplever dessverre mange kommuner at det lokale selvstyret utfordres av stadig mer statlig detaljstyring.
Flere krav, forskrifter, rapporteringsordninger og øremerkede tilskudd gjør at kommunene bruker mer tid på byråkrati og mindre tid på å levere gode tjenester.
Når staten detaljstyrer hvordan pengene skal brukes, svekkes muligheten til å prioritere lokale behov. Derfor er det bra at man nå nasjonalt skal gå gjennom den totale mengden av disse. Vi i Høyre mener at den statlige detaljstyringen må reduseres.
Utfordringen handler imidlertid ikke bare om staten. Også fylkeskommunene bidrar i dag til å gjøre utviklingen av kommunene vanskeligere. Innsigelser og regionale planer setter ofte hindringer for den lokale utviklingen.
Selvsagt er det viktig med regionale planer som ser utviklingen på tvers av kommunegrenser, spesielt når det kommer til samferdsel, miljø og arealbruk. Problemet med de regionale planene er at de er for rigide og må i større grad legge til rette for skjønn og fleksibilitet.
Fordi kommunene er så ulike, er det viktig at fylkeskommunen i større grad har mulighet til å bruke skjønn i behandling av innsigelser.
For det er tross alt kommunepolitikerne som best kjenner de lokale forholdene og vet hvordan kommunene best kan utvikles.
