Lettvint omgang med fakta i strandsonen
Budstikka tegner et bilde av omfattende bygging i strandsonen i sin artikkelserie «Strandkampen». Her henges lovlig bygging ut som ulovligheter. Små og store tiltak skjæres over én kam. Samtidig slipper V og Ap til med udokumenterte påstander om at ulovligheter florerer, og at planutvalget har sluppet bygging i strandsonen løs. Det er feil.
I Bærum gjelder byggeforbudet i strandsonen innenfor 30 meter. Det har aldri vært 100 meters forbudssone langs Bærums kystlinje. Da forbudet mot å bygge langs sjøen kom i 1954, var det unntak fra 100-metersgrensen for tettbebygde strøk og regulerte områder.
Bærums forbudssone er 30 meter, som er fastsatt i kommuneplanen. Likevel legger Budstikka 100 meter til grunn i sin artikkelserie. Man må spørre seg om avisen har en egen agenda.
Det gjøres heller ikke forskjell på små og store tiltak. Det skilles ikke på om byggesøknaden gjelder å skifte ut en morken platting eller å oppføre et nytt hus.
I Bærum er vi svært restriktive med å tillate bygging i strandsonen, og det er få saker som kommer til politisk behandling. Siden høsten 2019 og hittil i år har planutvalget behandlet 40 saker som gjelder strandsonen. Av disse har 14 fått positivt svar. De fleste som har fått ja, har søkt om å reetablere tidligere godkjente tiltak.
Høyre mener det er rett og rimelig at folk som har en platting, brygge eller en hytte som er preget av elde, råte, eller annet forfall, kan få bygge tilsvarende opp igjen. Og vi legger vekt på at strandsonen vinner tilbake natur.
Høyres politikk har ligget fast over tid. Likevel hevder Venstres Eirik Bøe og Aps Reidar Kleppe i artikkelserien at byggingen i Bærums strandsone er sluppet løs. Det medfører ikke riktighet, og påstandene er heller ikke dokumentert.
Planutvalget har i denne perioden behandlet seks strandsonesaker. To båtforeninger som ville gjenoppføre tidligere godkjente fellesbrygger innenfor samme fotavtrykk, har fått ja. En båtforening ville utvide sitt bryggeanlegg og fikk nei. Ytterligere en brygge og ett hus har fått nei.
Den eneste som har fått tillatelse til å utvide bryggeanlegget, er kajakkforeningen på Kalvøya. De driver et allment tilbud og har behov for å møte en økende kajakkinteresse i en voksende befolkning og tilrettelegge for bevegelseshemmede. En kajakk-klubb må nødvendigvis drive sin virksomhet i strandsonen. Er det bryggen på Kalvøya Venstre og Ap vil til livs?
Det er bra med et kritisk blikk på Bærums strandsonepolitikk, men journalistikken må baseres på fakta. Venstres Bøe hevder ifølge avisen at «Nesten hver gang vi var på befaring med planutvalget, var det nye ulovlighetssaker som dukket opp». Min erfaring er at dette kun har skjedd noen få ganger.
Det er flere tiår siden tilgangen til fjorden i Bærum har vært like god som nå. Hele Fornebulandet med flere kilometer kystlinje er blitt allment tilgjengelig for bading og friluftsliv. I tillegg er nye Kadettangen utviklet til å bli en av landets mest attraktive badestrender som hvert år tiltrekker hundretusenvis av besøkende.
Og fra Kalvøya til sentrum av Sandvika er det etablert en strandpromenade til glede for alle som vil søke til fjorden.
Alt dette kan vi glede oss over, samtidig som vi har en streng forvaltning av det som er av private strandlinjer.
