Søk
Joakim Sennesvik og Jørgen T. Fjørtoft

Vi, de onde

"Vi må evne å se nyanser i asyldebatten"  
I et åpent brev til statsminister Erna Solberg tar Synne Bjørbæk (Rødt) avstand fra regjeringens håndtering av stortingsflertallets vedtatte returpolitikk for grunnløse asylsøkere. Bodø er en av byene som får kjenne på utfordringene tilknyttet dagens situasjon og det er vedtatt, med bredt flertall, at vi skal bosette 140 flyktninger hvorav 35 er mindreårige i 2016. Da er det naturlig at byens varaordfører, og sittende posisjons nest fremste representant, har meninger om saken.

Det er bra at asyldebatten engasjerer stadig flere. Mange blir selv aktive i debatten, men det som virkelig er fantastisk og beundringsverdig er alle som stiller opp frivillig for å bidra til at alle får en god start på sitt norske opphold. Vi står ovenfor en av de største humanitære flyktningkrisene på lenge. Hvordan vi behandler mennesker som står ovenfor en vanskelig situasjon sier mye om vårt samfunn.

Det er dessverre alt for lett for at debatter som vekker sterke følelser og engasjement tegner sort/hvitt-bilder. Det er ikke slik at alle som er for innstramminger er «onde», eller de som er mot er «gode». Vi må evne å se nyanser. Det er helt sant at regjeringen fører en streng asylpolitikk som returnerer de som ikke har krav på asyl. Nøkkelsetningen er «streng, men rettferdig.» At Norge ikke hjelper mennesker i nød er allikevel feil. Sannheten er at Norge aldri noensinne tidligere har gitt beskyttelse til så mange mennesker som i dag. Dette i tillegg til at hjelpen i nærområdene er styrket.

Det stemmer at samtlige partier i Bodø gikk med på en dugnad i flyktningspørsmålet før valget. At dette står i sterk kontrast til regjeringen slik Bjørbæk påstår er mildt sagt å trekke ting langt. Regjeringen har selv oppfordret kommunene til å ta vare på asylsøkerne som kommer, samt være med på en bosettingsdugnad. Erna Solberg brukte hoveddelen av nyttårstalen sin til å oppfordre alle å bidra til den gode hverdagsintegreringen. Her ser vi ikke parallellene til andre verdenskrig. Det regjeringen nå prøver på er å få kontroll på en uoversiktlig situasjon der det kom ekstremt mange asylsøkere på en gang og mange av dem ikke har et reelt beskyttelsesbehov. Det passer kanskje dagens tabloide mediebilde at vi bruker sterke symbolske ord og utrykk slik som parallellene med krigen, men det tjener egentlig ikke debatten og bidrar til å skape unødvendige fiendebilder mellom partene.

Bodø er egentlig utrolig heldig stilt i dagens situasjon. Vi har en dyktig administrasjon som kan håndtere bosetting og vi har et sterkt frivillig engasjement. Derfor har Bodø gang på gang blitt nominert til pris for å være blant landets beste bosettingskommuner. Kommunen tar ikke stilling til hvem som får opphold, men vi bestemmer hvor mange vi er villige til å bosette av de som får innvilget opphold og har krav på asyl. Vi er stolte at Bodø går fram og sier ja til å bosette de vi blir anmodet om, men vi må anerkjenne at dette er utfordrende. Dette er en utfordring vi ønsker å ta, forutsatt at staten bidrar med nødvendig hjelp. Dersom Bodø ikke bidrar til å bosetter de som trenger det mest, hvem skal da gjøre det?

Det er mulig å være for en streng asylpolitikk samtidig som en bryr seg om og vil hjelpe de som får opphold. Det er også mange som stiller frivillig opp for å hjelpe de som er i mottak og venter på svar, men samtidig ønsker en strengere asylpolitikk. Vi skal bosette og bidra til at flyktninger skal finne seg et nytt og godt liv her i Norge, men om vi skal få dette til må vi returnere de som ikke har krav på opphold. For oss handler god politikk om å hjelpe de som trenger det mest. For å sitere statsministeren: «Alle vil vinne hvis vi lykkes med integreringen. Alle vil tape hvis vi mislykkes».

Jørgen T. Fjørtoft,

Joakim Sennesvik,

Bystyrerepresentanter (H)