14. august er det 100 år siden Svalbardtraktaten tredde i kraft, og Norge overtok suvereniteten over Svalbard

Traktaten sikrer «Norges fulle og uinnskrenkede» suverenitet over Svalbard, men med visse begrensninger som kan utfordre norsk myndighetsutøvelse i området. 

Ved avvikling av norsk gruvevirksomhet på Svalbard via det statseide Store Norske Kullkompani, vedtatt tre i kraft i 2025, vil Norge komme i brudd med Bergverksordning for Svalbard §15.

§16, i samme lov, sier da at selskap fra alle de 44 landene som har underskrevet Svalbardtraktaten kan kreve å overta utmålene til Store Norske Kullkompani, og starte gruvevirksomhet på Svalbard.

Av disse landene er de mest bekymringsfulle rent geopolitisk sett, Russland, Kina, Nord-Korea, India og Afghanistan. 

Med den usikre sikkerhetspolitiske situasjonen i verden generelt, og i Nord-områdene spesielt, er det viktigere enn noen gang å ta vare på og forsterke den norske tilstedeværelsen på Svalbard. 

Den norske suvereniteten på Svalbard Ivaretas best ved å forsterke all norsk aktivitet på øygruppen herunder også gruvedriften.

Norge må opprettholde gruvedriften i stedet for å avvikle – skifte fokus fra bare kulldrift til også å sette søkelys på mineralutvikling, jamfør behovet for omlegging til bærekraftig næringsutvikling der tilgang på mineraler er helt avgjørende for å lykkes.

Norge må innføre ordninger som gjør det mer attraktivt å bosette seg for norske statsborgere på Svalbard enn det er i dag.

Norsk suverenitet på Svalbard er kanskje viktigere enn noen gang for Norsk sikkerhetspolitikk.   

Kjære landsmøte,

Ingen slagord – bare forsterke Norsk suverenitet på Svalbard!