Det er ikke postnummeret som vet best, men elevene
Denne uken starter mange elever i førsteklasse på videregående. Dessverre har de ikke fått velge selv hvor de vil gå.
Nå er det valg. Da skal det blant annet velges folkevalgte for nye Buskerud, som skal avgjøre hva slags valgmuligheter elevene våre får. Det blir et valg mellom to opptaksmodeller, fritt skolevalg eller nærskoleprinsippet. Med fritt skolevalg får elevene mulighet til å søke seg til den skolen de selv vil gå på, mens nærskoleprinsippet gjør at postnummeret avgjør hvilken skole elevene kan komme inn på.
Buskerud hadde fritt skolevalg frem til 2015. Etter valget i 2015 kom Arbeiderpartiet og Senterpartiet til makta i fylket, og byttet ut fritt skolevalg med nærskoleprinsippet. Siden da har de styrt fylket, uavhengig om det var Buskerud eller Viken, og nærskoleprinsippet har bestått.
Ingen nærskolegaranti
Man skulle tro at nærskoleprinsippet sikrer alle elever en plass på nærskolen sin. Slik er det ikke. Det er flere elever som søker om plass på videregående enn det er ledige skoleplasser, og da må elever konkurrere basert på karakterer. Nærskoleprinsippet er med andre ord ingen nærskolegaranti.
Dersom man for eksempel ikke kommer inn på studiespesialiserende på Kongsberg videregående skole, og kun ønsker å gå på studiespesialiserende, vil fylkeskommunen finne en ledig skoleplass et annet sted i fylket. Forskjellen mellom nærskoleprinsippet og fritt skolevalg er at med fritt skolevalg kan eleven velge det som er andre- og tredjevalget.
Begge er karakterbaserte opptaksmodeller, bare at nærskoleprinsippet gjør elevens postnummer helt avgjørende. Da mener jeg det blir mer rettferdig om karakterene er den avgjørende faktoren i valg av skole, og ikke postnummeret. Karakterer kan påvirkes gjennom ungdomsskolen, men den samme muligheten har man ikke med postnummeret sitt.
Retten til å kunne velge seg vekk
De fleste elever velger nærskolen sin, og slik var det også frem til 2015 da vi hadde fritt skolevalg i gamle Buskerud. De aller fleste valgte nærskolen sin og var fornøyd med det, men det var likevel noen elever som av en eller annen grunn valgte en annen skole enn nærskolen sin.
Grunnene til at noen ønsker å gå på en annen skole enn nærskolen sin kan være mange. Det kan eksempelvis være at noen fra Hokksund ønsker å gå studiespesialiserende på Kongsberg fremfor Eiker videregående, på grunn av forskjeller i valgfag. Det kan også være ungdom som ønsker å starte på et nytt sted med nye mennesker, enten det er på grunn av mobbing eller et ønske om et nytt miljø. Uansett hva grunnen måtte være, mener Høyre at alle elever burde selv kunne velge hvilken videregående skole de ønsker å gå på.
Gamle nok til å straffes og kjøre, men ikke velge skole
Nå som søknadsfristen går ut, er alle 10. klassingene enten 15 eller 16 år gamle. Når man er 15 år gammel har man passert den kriminelle lavalderen, da er man gammel nok til å bli straffet etter loven. Elevene som er 16 år gamle har i tillegg retten til å øvelseskjøre med bil, ta moped- og lettmotorsykklappen, og har passert den seksuelle lavalderen. Likevel er ingen av disse elevene gamle nok til å selv velge hvilken skole de skal gå på.
En av tingene høstens valg vil handle om er hvorvidt elevene selv skal kunne velge hvilken skole de ønsker å gå på. For Høyre er det helt klart at det er elevens ønske som er avgjørende og ikke postnummeret. Det er på tide at vi innfører fritt skolevalg som opptaksmodell igjen.
