Ja, vi trenger Pride

Pride-flagget har blitt et symbol på retten til å være den man er, og retten til leve sitt liv i fred og frihet, skriver Kristin Ørmen Johnsen, Kristin Surlien og Margret Hagerup.

Kristin Surlien, kvinnepolitisk leder i Buskerud Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, styremedlem i Høyres Kvinneforum og Margret Hagerup, leder Høyres Kvinneforum

Mange deler nå barnebilder av seg selv i sosiale medier. Budskapet er enkelt, men sterkt: De skulle ønske at det hadde stått et regnbueflagg i skolegården da de vokste opp. Det hadde betydd mye for dem.

Pride-flagget har blitt et symbol på retten til å være den man er, og retten til leve sitt liv i fred og frihet. 

Dessverre er markeringen av   Pride, og  feringen med  Pride-flagg, blitt et minefelt. Flagg rives ned ved skoler og private hjem, og debatten går heftig om hvorvidt det skal flagges.  

Handler ikke om kjønnsteori

La det være klart. Pride handler ikke om radikal kjønnsteori. Det handler om retten til å elske den du vil, og være den du er. Det handler om å ikke bli fengslet, torturert eller drept fordi to av samme kjønn er kjærestepar og holder hverandre i hendene på et offentlig sted. Det handler om at du ikke skal bli utstøtt, og at du ikke må leve et liv i skjul og kanskje skam. Ifølge Amnesty International er det kriminelt å være homofil i 64 land. Ingen er fri før alle er fri.

Slik som likestillingen har blitt kjempet frem gjennom generasjoner har også skeives rettigheter blitt kjempet frem av mange modige personer. Flagget er symbolet på dette.

Dagens regnbueflagg ble designet av kunstneren Gilbert Baker i San Francisco i 1978. Det skjedde på oppfordring fra politiker Harvey Milk. Han var USAs første folkevalgte som var åpent homofil, og en viktig frontfigur i det som da ble kalt homobevegelsen. Milk ville at skeive skulle få et positivt symbol. Det hører med til historien at Milk ble skutt og drept.

Vi synes Sosialantropolog og forsker Lena Gross sine refleksjoner om regnbueflagget i en artikkel i NRK oppsummerer våre meninger godt. Regnbueflagget symboliserer stolthet, mangfold, likeverd og solidaritet og at flaggskaperen la vekt på glede. Gross sier videre:

– Hvis man tenker på skeiv historie, og også nåtiden, er ofte kriminalisering, diskriminering, vold og hat mot skeive i fokus. Flagget skal minne oss om at det er vakkert å elske. Det er vakkert å vite hvem man selv er, og det skal være plass til alle i samfunnet.

Viktigere enn noen gang

Det blåser en reaksjonær vind  i USA der presidenten, visepresidenten og MAGA-bevegelsen står for holdninger der kvinnene skal tilbake til kjøkkenbenken. Kvinnen skal være husmor og mannen forsørger. Politikken blir relatert til kjernefamiliens behov der siktemålet er å etablere familien hvor én inntekt er tilstrekkelig for å brødfø denne.

Reaksjonære krefter er også er i sving i Europa.  Likestillingen utfordres og det tradisjonelle dyrkes. Da blir det vanskelig å være utenfor normen og skeiv. Forskning viser at selvmordstanker, selvskading, depresjon og selvmord har en høyere forekomst hos homofile, lesbiske og bifile enn heterofile.

Derfor er det viktig å markere det frie og liberale samfunnet. Flagging med Pride-flagget er symbolsk og har et sterkt og tydelig budskap om at det er plass til alle i samfunnet, også dem som skiller seg ut fra flertallet. Så ja, det er viktig å markere Pride.

Kanskje er det viktigere enn noen gang