Trygghet, vekst og samhold — en helhetlig satsing for framtidens Buskerud

Buskerud Høyre vil styrke infrastruktur, boligbygging og totalforsvaret for å sikre verdiskaping, bosetting og beredskap i hele fylket. Vi vil ha forutsigbare rammer, effektiv planlegging og tettere samarbeid mellom stat, kommune, næringsliv og frivillighet, slik at lokalsamfunn kan bidra til trygghet, deltakelse og framtidstro.

Storresolusjon Buskerud Høyres årsmøte 2026

Det er krevende tider og mange ser til myndighetene for løsninger og handling. Buskerud Høyre mener at det ansvaret som er gitt til kommuner og fylkeskommuner må suppleres av et næringsliv og frivillighet sammen med ansvaret til hver enkelt for å skape det samfunnet som er rammene for trygghet og framtidstro selv i urolige tider preget av konflikt og mørke fremtidsbeskrivelser.

Demokratiet som gir hver enkelt mulighet for deltakelse, bygger på at hver deltar med sitt. Det å delta med kunnskap, kompetanse, erfaring og vilje er grunnmuren for den tillit, forventning og omfordelingen som bygger et inkluderende samfunn.

Dette utfordres av byråkratisering, uavklart ansvar og utilstrekkelige midler til gjennomføringen av alle de velferdsordningene og rettighetene som samfunnet vårt forvalter.

Kommuner og fylkeskommuner i Norge utfordres av demografiske endringer, endringer i næringslivet sammensetning og muligheter sammen med begrensede muligheter til å skaffe egne inntekter, derfor er måten oppgavene løses og organiseres på viktig for å utnytte knappe ressurser.

Buskerud Høyre tar i denne resolusjonen tak i noen hovedtemaer som viser bredden av utfordringene som vi ser for fremtidens Buskerud. Vårt behov for økt grad av trygghet og infrastruktur som sikrer verdiskapning, bolyst og attraktivitet i hele fylket.

Infrastruktur og bosetting i hele landet

God infrastruktur er avgjørende for verdiskaping, bosetting, beredskap og livskvalitet i hele landet. Vei, bane, bolig, digital kommunikasjon og energiforsyning må planlegges og utvikles i sammenheng for å møte fremtidens behov.

I et moderne samfunn er trygg, rask og pålitelig digital kommunikasjon like viktig som transport av varer og mennesker. Stabil og forutsigbar energiforsyning er avgjørende for næringsutvikling, bosetting og beredskap, og en bred energimiks med høy leveringssikkerhet skal prioriteres.

Buskerud er et sentralt bindeledd mellom øst og vest. Effektive jernbane- og veiforbindelser mellom Oslo og Bergen er avgjørende for daglig mobilitet, næringsliv, klima og totalforsvaret. Bergensbanens forkortelse med Ringeriksbanen vil gi raskere transport, redusere behovet for flyreiser, styrke beredskap og gi bedre kapasitet for person- og godstransport.

Regionale prosjekter som ny firefelts E134 (Dagslett – E18) og ny Holmenbru i Drammen er viktige for fremkommelighet, trafikksikkerhet og robusthet for både lokal og næringsrettet trafikk. Effektiv fremkommelighet på E18 mellom Drammen og Oslo og jernbanen mellom Kongsberg og Oslo er også helt sentralt.

Kommuner og fylkeskommuner trenger forutsigbare rammer, statlig medfinansiering og tydelige prioriteringer for å kunne bidra til helhetlige løsninger. Infrastrukturpolitikken må redusere avstand, både i tid, kostnader og sårbarhet, og sikre utvikling og trygghet i hele landet.

Høyre vil:

• De demografiske utfordringene landet står ovenfor kan i betydelig grad løses ved å ta bedre i bruk den arbeidskraftreserven som finnes i den såkalte «eldrebølgen». Mange seniorer ønsker, kan og vil delta i arbeidslivet.
• Videreutvikle og utvide Nye Veiers portefølje til å omfatte flere av de største infrastrukturprosjektene av nasjonal betydning, for å sikre langsiktig planlegging, effektiv gjennomføring og forutsigbar finansiering.
• Prioritere FRE16 med Ringeriksbanen som nasjonalt hovedprosjekt for en raskere, moderne, mer pålitelig og miljøvennlig jernbaneforbindelse mellom Oslo og Bergen.
• Utvikle Bergensbanen som et miljøvennlig alternativ til fly, med kortere reisetid, økt kapasitet og bedre regularitet.
• Styrke jernbanens rolle i nasjonal beredskap, inkludert evakuering og transport av personell og materiell i kriser.
• Fullføre viktige regionale transportprosjekter som ny firefelts E134 (Dagslett-E18) og ny Holmenbru i Drammen for bedre fremkommelighet, trafikksikkerhet og robusthet for lokal og næringstrafikk.
• Jobbe for tiltak for å styrke trafikksikkerhet og beredskap på riksvei 7 i Hallingdal
• Sikre god fremkommelighet på E18 mellom Drammen og Oslo ved å ta hele veikapasiteten i bruk, og støtte videre utbygging av E18 i Asker.
• Sikre minst to togavganger i timen mellom Kongsberg og Oslo, med en times reisevei.
• Se vei, bane, bolig og arealutvikling i sammenheng for å redusere transporttid og legge til rette for boliger nær knutepunkter.
• Tilrettelegge for effektiv kollektivtrafikk på E18 mellom Drammen og Oslo, med bedre fremkommelighet og et styrket ekspressbusstilbud.
• Styrke digital infrastruktur i hele fylket for sikker og pålitelig tilgang til kommunikasjon og offentlige tjenester.
• Behandle digital infrastruktur og transport av data som samfunnskritisk infrastruktur på linje med vei, bane og energi.
• Sikre stabil og forutsigbar energiforsyning, som grunnlag for bosetting, næringsutvikling og beredskap i hele Buskerud.
• Gjøre kjernekraft til et reelt alternativ i norsk energiforsyning for å sikre stabil, utslippsfri kraft i et langsiktig perspektiv.
• Ha en bredbåndutbygging som sikrer dekningsgrad på mer enn 90%.

Bolig- og arealpolitikken må legge til rette for flere og mer tilgjengelige boliger, også økonomisk, blant annet gjennom transformasjon av eksisterende industri- og boligområder. Samtidig må investeringer i vei og bane redusere tidsbruk, styrke fremkommelighet og gi bedre sammenheng mellom hjem, arbeid og fritid.

Å eie egen bolig gir trygghet, forutsigbarhet og større frihet i hverdagen. Eierlinjen har tjent Norge godt, og Høyre mener flere skal få muligheten til å eie sitt eget hjem. I dag er boligdrømmen vanskelig å realisere for mange, selv for dem som jobber, sparer og tar ansvar. Høye priser, strenge regler og høye inngangskostnader gjør veien inn i boligmarkedet unødvendig bratt.

Høyre vil gjøre det enklere å bygge flere boliger, raskere og rimeligere, og sørge for at det lønner seg å spare til egen bolig. Økt boligbygging og bedre rammevilkår for sparing er avgjørende for at flere skal få muligheten til å eie en bolig de kan etablere seg i og realisere boligdrømmen.

Høyre vil:

• Reformere og forenkle plan- og bygningsloven og betydelig redusere antallet statlig pålagte krav til kommunal byggesaksbehandling, slik at kommunene raskere kan legge til rette for boligbygging og redusere kostnadsdrivende forsinkelser.
• Skjerpe krav til Statsforvalter for på sikre en effektiv samordning av statlige aktører med innsigelsesrett. Statsforvalter skal ha større fokus på oppfølging av vedtak fremfor innsigelser.
• Forenkle tekniske forskrifter (TEK) ved å fjerne krav som ikke er direkte knyttet til sikkerhet og helse, og gi større rom for rimeligere boligtyper.
• Innføre bindende tidsfrister i plan- og byggesaker, der manglende behandling innen fristen gir økonomiske konsekvenser for det offentlige, som dagbøter.
• Tillate innleie av arbeidskraft i bransjer med behov for midlertidig kapasitet, med klare krav til HMS, lønns- og arbeidsvilkår, slik at innleie kan brukes som et supplement til faste stillinger og bidra til at verdiskapning og effektivitet i næringslivet, inkludert boligbygging.
• Styrke startlånsordningen i Husbanken, slik at flere med stabil inntekt, men manglende egenkapital, kan komme inn i boligmarkedet, og sikre fleksibel praksis og lik behandling mellom kommunene.
• Innføre en midlertidig førstegangskjøper-ordning, der deler av dokumentavgiften fjernes eller reduseres for unge og førstegangskjøpere.
• Vurdere å innføre offentlige obligasjonslån som følger bolig.
• Justere BSU-ordningen ved å heve det totale sparebeløpet til 360.000kr, det årlige sparebeløpet til 30.000kr og skattefradraget til 22%. Maksimal sparing og årlig skattebeløp økes og indeksreguleres årlig. Personer som har spart i BSU, kan disponere pengene fritt fra fylte 40 år, uten krav om tilbakebetaling av tidligere skattefradrag.
• BSU-sparing skal være unntatt i vurdering av stipend og støtteordninger.
• Innføre differensiert skattefradrag for BSU-sparing, med høyere fradrag for de første 100 000 kronene som spares.

Totalforsvar og felleskap

Usikkerhet og utrygghet har fått en større plass i vår hverdag etter Russlands angrepskrig mot Ukraina. Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i vår del av verden siden murens fall, samtidig som vår egen sårbarhet kommer stadig tydeligere frem.

2026 er utpekt som Totalforsvarsåret. Dette understreker behovet for å vurdere tidligere prioriteringer i lys av dagens situasjon og veien mot et styrket totalforsvar. Behandlingen av totalforsvarsmeldingen og utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen viser tydelig at Norge må være bedre forberedt på kriser, konflikter og sammensatte trusler.

Totalforsvaret handler ikke bare om militær kapasitet. Et robust samfunn forutsetter også en solid sivil beredskap, fungerende infrastruktur og tillit mellom innbyggere og beslutningstakere. I et teknologisk avansert samfunn er trygghet også redundans, det vil si evnen til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner som strøm, vann, transport og kommunikasjon, også når systemer settes under press.

Moderne konflikter utspiller seg ofte i gråsonen mellom fred og krig, gjennom påvirkning, sabotasje og destabilisering av sivilsamfunnet. Angrep på energiforsyning og annen kritisk infrastruktur vil bli brukt til å svekke motstandsvilje.

Norge er et langstrakt land med spredt bosetting og lange forsyningslinjer. Det stiller høye krav til beredskap og alternative løsninger for å sikre liv, helse og grunnleggende tjenester i krise. Slike tiltak er kostbare, men nødvendige for å sikre langsiktig trygghet og forutsigbarhet for innbyggere, kommuner og næringsliv.

Et sterkt totalforsvar forutsetter også et sterkt fellesskap. Kommuner og fylkeskommuner har en avgjørende rolle i totalforsvaret. Trygghet bygges hver dag gjennom lokalsamfunn, institusjoner, frivillighet og møteplasser der mennesker deltar og tar ansvar. Innenforskap, tillit og felles verdier er en forutsetning for motstandskraft. Et inkluderende samfunn der alle gis mulighet til å bidra, styrker både fellesskapet og nasjonal sikkerhet.

Vi må investere i våre innbyggere ut ifra våre felles verdier med mål om at alle skal kunne bidra til en bedre fremtid i et stadig tryggere Norge, også i møte med en uoversiktlig fremtid

Høyre vil:

Samarbeid og nasjonal styring

• Styrke og tydeliggjøre samarbeidet mellom stat, fylke, statsforvalter, kommuner og private aktører, med klare ansvarsforhold i krise og konflikt.
• Legge bedre til rette for at næringslivet kan bidra aktivt i totalforsvaret, blant annet gjennom beredskapsavtaler og forutsigbare rammevilkår for bedrifter som investerer i beredskap, redundans og sikker produksjon i Norge.
• Forsterke statens virkemidler for å sikre nasjonal kontroll over kritisk industri, teknologi og infrastruktur for å sikre nasjonal sikkerhet.

Beredskap, sikkerhet og infrastruktur

• Beredskap og samfunnssikkerhet skal integreres i all offentlig planlegging og investering. Kommuner og fylkeskommuner skal ha en aktiv rolle i totalforsvaret.
• Sikre bedre samordning mellom Nasjonal transportplan, langtidsplanen for forsvaret og Totalberedskapsmeldingen, sli at transport- og infrastrukturinvesteringer som hovedregel styrker nasjonal beredskap og totalforsvaret.
• Styrke arbeidet med digital sikkerhet og beredskap, og stille tydelige og etterprøvbare krav til sikkerhet ved anskaffelse og bruk av digitale løsninger i offentlig sektor.
• Forsterke investeringene i kraftproduksjon og kraftforsyning som en forutsetning for nasjonal sikkerhet og verdiskaping i hele landet.
• Styrke beskyttelsen av infrastruktur som vil være særlig utsatt i en eventuell konflikt, slik som gassledninger og våpenfabrikker.
• Øke bemanningen i politiet for å styrke tryggheten i sivilsamfunnet og beredskapen i hele landet.
• Sikre lagring og tilgjengeliggjøring av nødvendig sivilt utstyr, reservedeler og innsatsfaktorer i Norge for bedre håndtering av krisesituasjoner.
• Sikre tilgang, kontroll og tilstrekkelig lagring av mat, medisiner og annet nødvendig beredskapsutstyr for konflikter og kriser.
• Sikre tilgang på tilstrekkelig materiell, kompetanse og personell for kollektivselskaper og transportaktører i krise- og beredskapssituasjoner.
• Forsterke transport- og infrastrukturtiltak rundt kritiske regionale knutepunkt for å sikre effektive transportårer i krise og konflikt.

Forsvar og totalforsvar

• Videreutvikle den allmenne verneplikten for å styrke totalforsvaret, herunder bedre samspill mellom militære og sivile beredskapsfunksjoner.
• Videreutvikle og utvide siviltjenesten, med mål om at en større del av befolkningen skal bidra til sivile beredskapsoppgaver.
• Videreutvikle og styrke Sivilforsvaret som en sentral del av den sivile beredskapen.
• Anerkjenne og benytte kompetansen til de som har deltatt i skarpe oppdrag i utenlandstjeneste.

Fellesskap og frivillighet

• Styrke investeringsstøtte til frivillige og sivile hjelpeorganisasjoner, som del av Totalforsvaret
• Styrke opplæring i beredskap, samfunnssikkerhet og egenberedskap gjennom skolen ved å sikre at alle elever får grunnleggende praktisk kunnskap om beredskap og krisehåndtering, i samarbeid med arbeidsliv og frivillige organisasjoner.
• Styrke integreringstiltak som bidrar til deltakelse i arbeid, frivillighet og lokalsamfunn, kombinert med tydelige forventninger til deltakelse i fellesskapet og målrettet språkopplæring.