Vi tar ansvar, men vi lar oss ikke drive av jo-jo politikk
Kollektivtilbud kan ikke styres etter et jo-jo prinsipp der rammene går opp og ned fra år til år, avhengig av om regjeringen må plusse på budsjettet sitt, for å få flertall i Stortinget. Skriver fylkesordfører Tore Opdal Hansen.
Det er bra at Arbeiderpartiet engasjerer seg for buss og kollektivtilbud. Når avganger forsvinner, eller bussen går sjeldnere enn før, merker folk det i hverdagen. Det har vi i Buskerud smertelig fått erfare. Nettopp derfor har jeg, og de andre 14 fylkesordførerne, vært tydelig: Fylkene trenger mer forutsigbar finansiering av kollektivtrafikken og som følger kostnadsutviklingen. Når rikspolitikere maner til at flere må reise kollektivt, nå de også legge til rette for det økonomisk. Det vi har sett nå var en budsjettmessig dragkamp i Stortinget om statsbudsjettet som ga fylkeskommunene flere penger.
Arbeiderpartiets gruppeleder, Mons Ivar Mjelde, mener jeg har ropt ulv, og at “fasiten” viser falsk alarm fordi Buskerud fikk 44,2 millioner kroner mer i frie inntekter fra Stortinget i forhold Arbeiderparti-regjeringens forslag til statsbudsjett. Han hopper elegant over det viktigste: En engangsøkning i frie inntekter løser ikke en varig kostnadsvekst i kollektivsektoren. Det er ingen garanti for at den videreføres til neste år. Den fjerner heller ikke det langsiktige presset på fylkeskommunens økonomi.
Vi brukte hver eneste krone
La meg være helt tydelig: Flertallet i fylkestinget har i sitt budsjettforslag brukt hver eneste krone Buskerud fikk ekstra. Ikke én krone er nektet mottatt. Pengene er lagt inn i budsjettet og størstedelen er brukt til samferdsel.
Flertallet har styrket kollektivrammen, og vi har samtidig styrket fylkesveiene. Det er ikke fordi fylkesveier er mer populære å skrive om, men fordi det er nødvendig. Buskerud har et vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene på 4,7 milliarder kroner, og etterslepet er økende. Det handler om trafikksikkerhet, skolevei, framkommelighet for buss, og næringstransport som får hele fylket til å fungere.
Påstanden om at vi “valgte bort buss” fordi vi ikke brukte alt på ett område, er å gjøre samferdselspolitikk til et regnestykke uten virkelighet.
Buss kan ikke styres etter jo-jo prinsippet
Her er kjernen: Kollektivtilbud kan ikke styres etter et jo-jo prinsipp der rammene går opp og ned fra år til år, avhengig av om regjeringen må plusse på budsjettet sitt, for å få flertall i Stortinget.
Når avganger kuttes, mister vi reisende. Når tilbudet skrus opp igjen året etter, kommer ikke folk automatisk tilbake. Tillit tar tid å bygge, og den kan rives ned på kort tid. For operatørene betyr ustabilitet dyrere drift, vanskeligere rekruttering av sjåfører, mer krevende kontrakter og mindre rom for langsiktig utvikling. For innbyggerne betyr det noe enda enklere: Man slutter å stole på at bussen faktisk går. Jeg er ikke glad for de kraftige reduksjonene vi har måttet gjøre på busstilbudet i Buskerud de to siste årene fordi staten ikke dekker kostnadsøkningen.
Derfor er det ikke ansvarlig å late som om en engangsøkning kan gjøres om til varige ruteforbedringer uten at vi også har sikkerhet for finansiering neste år, og året etter der.
Vi prioriterer helhet, ikke slagord
Arbeiderpartiet sier de ville brukt mer på buss. Det er lov å mene. Flertallet har styrket kollektivrammen og samtidig tatt et nødvendig grep på fylkesveiene. Det er nettopp slik man tar ansvar i en tid der økonomien er strammere og kostnadene øker: Man bygger budsjett som tåler mer enn ett år, og man prioriterer samferdsel som et system, ikke som et slagord.
Kollektivtilbudet avhenger også av at veiene fungerer. Dårlig dekke, telehiv, manglende vedlikehold og økende etterslep gjør busshverdagen mindre pålitelig, mer uforutsigbar og dyrere. Det er ingen motsetning mellom buss og vei. Begge deler er grunnmuren i hverdagsreisen.
Staten må bidra mer forutsigbart
Jeg kommer til å fortsette å si det jeg har sagt hele tiden: Skal vi levere et bedre kollektivtilbud i Buskerud, må staten bidra mer forutsigbart og mer langsiktig. Ikke bare gjennom ekstra kroner i siste runde, men gjennom en finansiering som gjør det mulig å planlegge tilbud, inngå avtaler og utvikle løsninger over tid.
Det er lett å skrive at fylkeskommunen bare kan “prioritere annerledes”. Det er vanskeligere å stå i ansvaret når prioriteringene faktisk skal gi et robust tilbud i flere år, samtidig som vi tar vare på skole, tannhelse, fylkesvei og resten av oppgavene innbyggerne forventer at fylkeskommunen leverer.
En invitasjon til samarbeid
Hvis Arbeiderpartiet virkelig mener alvor med busstilbudet, håper jeg de vil være med på det som faktisk monner: Et felles trykk mot Regjering og Storting for en mer forutsigbar og varig finansiering av kollektivtransporten i fylkene. Det vil gi mer buss for pengene enn nok et budsjettutspill som ser pent ut på papiret, men som kan bli jo-jo politikk i praksis. Alle vet at kostnadene de siste årene til kollektivtrafikk er langt høyere enn den dekningen vi får fra Staten.
Buskerud trenger ikke mer skylddeling. Buskerud trenger mer gjennomføring, mer stabilitet og mer samferdsel for hver krone. Det er den linjen vi står for og jeg håper den har bred tilslutning.
