Derfor sier vi ja til Nordbykollen
Det er krise i Oslofjorden. I 2026 er fjorden dødende. For ikke lenge siden kunne en fisketur resultere i både torsk, sild og kveite. Den tiden er forbi. En viktig årsak er at kommunene rundt fjorden ikke renser avløpsvannet godt nok. De av oss som opplevde Drammenselva på 80-tallet, vil neppe tilbake dit. Derfor må vi gjøre noe.
Det nye renseanlegget i Nordbykollen skal erstatte fem eksisterende renseanlegg; Mjøndalen, Muusøya og Solumstrand i Drammen, Linnes i Lier og Lahell i Asker. Disse anleggene er nedslitte og overbelastede og mangler renseteknologi som tilfredsstiller dagens krav.
Spørsmålet er derfor ikke om vi skal bruke penger på avløpsrensing, men hvilken løsning som i et helhetlig perspektiv er billigst og best for innbyggerne. Vi kan ikke fortsette å bruke dagens anlegg, men må alternativt bygge nye anlegg ved siden av de eksisterende. Forslaget om desentraliserte anlegg i Mjøndalen og ved Muusøya og Solumstrand er derfor ingen «gratis lunsj».
Grundig vurdert av uavhengige fagfolk
Når man skal fatte store beslutninger, må noen utenfra kikke kommunens fagfolk i kortene. Uavhengige konsulenter har derfor gått kommunens forslag etter i sømmene. Konklusjonen er at Nordbykollen, både teknisk og økonomisk, er det beste alternativet. Det er altså ikke slik at desentraliserte renseanlegg ville blitt billigere.
Et moment som har fått lite oppmerksomhet i debatten, er hvordan en løsning med desentraliserte renseanlegg ville ha påvirket nærmiljøet. La meg bruke renseanlegget på Muusøya som eksempel. Anlegget har Åssiden elvepark som nærmeste nabo og er i dag en naturlig del av omgivelsene. Tomtearealet er på ca. 6 dekar, mens selve renseanlegget har en bygningshøyde på ca. 5 meter og en grunnflate på ca. 1500 kvadratmeter.
Et nytt renseanlegg som skulle tilfredsstille de samme rensekravene som det planlagte anlegget i Nordbykollen, ville ha krevd et betydelig større areal enn dagens renseanlegg. Det ville medført at anlegget kom mye tettere på eksisterende boligbebyggelse. På grunn av tankene som kreves i renseprosessen, ville deler av bygningsmassen dessuten blitt opptil 12 meter høye, med en grunnflate på i underkant av ca. 3000 kvadratmeter. Selv om vi hadde erstattet sandwichpanelene på byggene med teglstein, ville protestene fra nærmiljøet neppe uteblitt.
Nordbykollen skåner nærmiljøet
Den samme utviklingen ville vi fått på Solumstrand, hvor dagens anlegg på ca. 4000 kvadratmeter ville blitt erstattet av et langt større anlegg på opptil 10 dekar, tilsvarende ca. 10 000 kvadratmeter. Pent ville det ikke blitt. Nordbykollen ligger inne i fjellet og vil derfor i liten grad påvirke nærmiljøet.
Nordbykollen er også det eneste alternativet som gjør det mulig å nå fristen for nitrogenrensing i 2032. Denne fristen er satt av staten. Dersom kommunen ikke når den, er riset bak speilet at staten kan stanse videre utbygging i kommunen. Nye bolig- og næringsprosjekter kan dermed bli møtt med statlige innsigelser. Ikke en heisekran blir å se. Erfaringsmessig blir det heller ikke billigere å bygge dersom vi venter.
Prisen for å vente kan bli høy
Konsekvensen av å skyve beslutningen foran oss kan dermed bli en Oslofjord som fortsatt sliter, en kommune hvor utviklingen bremses, og en enda høyere regning når vi til slutt blir nødt til å gjøre det vi allerede i dag vet må gjøres.
Selv om vi er uenige om valg av løsning, er kommunestyret likevel samstemt om én ting: Staten må bidra. Når staten har godkjent utslipp fra sprengstoffabrikken Chemring Nobel i Hurum, er det rett og rimelig at staten også bidrar i et felles spleiselag. Det er feil at kommunenes innbyggere alene skal bære kostnadene ved tiltak for å bedre tilstanden i Oslofjorden. Historisk har økonomisk byrdefordeling ligget til grunn for denne typen felles løft. Til sammenligning ble kloakkrammeplanen i Drammen finansiert med 35% statlig støtte.
Det er politisk enkelt å si nei til høyere vann- og avløpsgebyrer. Men dette betyr ikke at kostnadene forsvinner. De vil komme uansett. Spørsmålet er hvilken løsning som samlet sett gir innbyggerne den laveste regningen og det beste resultatet. Som folkevalgte tar vi ikke lett på kostnadene ved avløpsrensing. Fra politisk hold skal vi derfor følge utbyggingen i Nordbykollen med argusøyne. Kostnadskontroll skal være styrende for alle beslutninger.
Får vi ikke etablert et nytt renseanlegg innen 2032, risikerer vi fortsatt fiskedød og forråtnelse, samtidig som utviklingen i Drammen stopper opp. Den regningen kan også bli høy. Derfor bygger vi et nytt renseanlegg.
Kjell Arne Hermansen, ordfører
