Når liv og helse står på spill, må språket være på plass

Tenk deg at du har sterke smerter, men ikke klarer å gjøre deg forstått. Eller at en viktig beskjed om medisiner blir misforstått. For eldre som er avhengige av hjelp, handler god kommunikasjon om trygghet.

I Drammen har vi mange dyktige helse- og omsorgsarbeidere som gjør en formidabel innsats hver dag. Mangfoldet blant medarbeiderne er en styrke, og vi er avhengige av ansatte med ulik bakgrunn og kompetanse.

Samtidig må vi være tydelige: Når du er syk, har smerter eller trenger hjelp fra kommunen, skal du være trygg på at de ansatte forstår deg.

Språk handler om langt mer enn ord. Ansatte må kunne oppdage små endringer i en pasients allmenntilstand. De må forstå smerteuttrykk og endringer i atferden hos mennesker med demens. De må kunne samarbeide med kolleger og skrive presise rapporter, slik at neste vakt vet hva som er observert og gjort.

Når kommunikasjonen svikter, kan symptomer bli oversett, beskjeder om medisiner bli misforstått og viktig informasjon gå tapt mellom vaktskiftene. Det kan få alvorlige konsekvenser.

Dette handler ikke om aksent, navn eller hvor man kommer fra. Det handler om å ha den språkkompetansen som arbeidet krever.

Drammen kommune har språkkrav. De må håndheves strengt og følges opp i praksis. Det er særlig viktig i stillinger der ansatte behandler pasienter, deler ut medisiner, følger med på helsetilstanden eller dokumenterer helsehjelp.

Pasientbehandling er ikke en egnet arena for nyansatte som først må lære tilstrekkelig norsk. De nødvendige norskkunnskapene må være på plass før man får ansvar for oppgaver der misforståelser kan sette pasientsikkerheten i fare.

Det betyr ikke at døren til arbeidslivet skal lukkes. Språkopplæring og arbeidspraksis kan ha en viktig plass i andre roller, uten ansvar for pasientbehandling. Da må oppgavene være trygge, veiledningen god og ansvaret tydelig avgrenset.

Kommunen har samtidig ansvar for medarbeidere som allerede er fast ansatt. Derfor kartlegges nå språkkompetansen i helse- og omsorgstjenestene. Målet er å finne ut hvor behovet for opplæring er størst.

Vi har også bevilget to millioner kroner til norskkurs for fast ansatte i 2026. Fra 2027 er det satt av fire millioner kroner hvert år. Målet er klart: Fast ansatte som trenger det, skal få løftet norskkunnskapene sine til et faglig godt nivå.

For meg er dette viktig. Vi skal stille tydelige krav, men også gi medarbeidere som allerede er ansatt, en reell mulighet til å nå dem.

Opplæringen må være tett knyttet til arbeidshverdagen. Den må handle om samtaler med pasienter og pårørende, forståelse av symptomer og smerteuttrykk, samarbeid mellom kolleger og presis dokumentasjon. Kartleggingen skal hjelpe oss med å bruke pengene der behovet er størst.

Tydelige språkkrav handler ikke om å rette pekefingeren mot ansatte. Det handler om å ta ansvar for både pasientene og medarbeiderne. Det er urettferdig å gi noen oppgaver de ikke har språklige forutsetninger for å utføre trygt. Det er også urettferdig å avdekke mangler uten å tilby målrettet opplæring til dem som allerede er ansatt.

Drammen vil trenge flere dyktige medarbeidere i helse- og omsorgstjenestene. Vi må derfor rekruttere bredt, være tydelige på kravene og legge til rette for opplæring i roller der det kan skje på en trygg og forsvarlig måte.

For meg er dette enkelt: Vi skal tilby støtte og opplæring til ansatte som allerede er en del av tjenestene. Men vi skal aldri legge ansvaret for språkopplæringen over på eldre og syke mennesker.

Den som mottar hjelp, skal slippe å lure på om en beskjed om smerter, symptomer eller medisiner er forstått. I pasientnære roller må de nødvendige norskkunnskapene være på plass fra første dag.

Eldreomsorgen skal være trygg. Når liv og helse står på spill, kan vi ikke gå på akkord med språket.

Luciana Soares Rodrigues, kommunestyrerepresentant og medlem av Hovedutvalg for helse og omsorg