Årets 17. mai går inn i historien som tidenes varmeste. Og for en strålende feiring det ble i hele Eidsvoll – fra sør til nord! For Nina Kristengård var dette første 17. mai som ordfører, noe hun hadde gledet seg voldsomt til. For henne var det en stor ære å kunne stå ved Eidsvollsbygningen og feire vår grunnlov og nasjonaldag. I sin tale under kveldsforestillingen la hun vekt på at grunnloven er like viktig i dag som for 210 år siden. Det er viktig å huske på dem som ga oss frihet og demokrati, og at vi fortsetter å ta vare på dette for fremtiden.
Det var en stor ære for Eidsvolls ordfører Nina Kirstengård (H) å utbringe den tradisjonsrike Henrik Wergelands skål under sin tale ved Eidsvollsbygningen 17. mai 2024.
Høyres redaksjon Sist oppdatert: 20. mai 2024Ca. 9 minutter lesetid
Under kan du lese hele Ninas tale fra kveldsforestillingen i parken ved Eidsvollsbygningen.
Kjære alle sammen – gratulerer med dagen!
Dette har jeg gledet meg til lenge, og dette var noe av det første jeg tenkte på som nyvalgt ordfører i Grunnlovsbygda; For en ære det er å få stå her foran alle dere på 17. mai, og holde tale her i parken ved vakre Eidsvollsbygningen!
Det å øve til å bli ordfører kan man starte med tidlig! For det er faktisk ikke første gangen jeg holder tale på denne dagen OG her i parken. Det var nemlig en lærer på Råholt barneskole, Terje Teslo, som oppmuntret meg som sjenert 6. klassing til å holde barnas tale. Det var veldig stas! Jeg innrømmer at jeg er minst like spent i dag som jeg var den gangen. Terje Teslo ble for øvrig også ordfører i Eidsvoll.
Slike lærere setter spor, og slike dager gjør det samme. Jeg husker den dagen veldig godt, men også alle de andre 17. mai-dagene jeg fikk gleden av å marsjere inn i parken sammen med de andre musikantene i Råholt skolekorps. Korpsene våre er viktige hele året, men på en dag som denne kjenner vi alle at det bruser litt ekstra når kjente sanger spilles i 17. mai-toget, og alle dere barna heier og synger med.
Det å gå i tog er utrolig gøy, og jeg kjente på den samme gleden når jeg fikk gå foran i bunadstoget i dag. Og takta – den har jeg fortsatt inne. Korpsmusikk er herlig!
Så husker jeg også godt at jeg år etter år forspiste meg på is og pølse – som seg hør og bør på en dag som denne. Jeg håper derfor at dere alle har fått mye av både brus, is og pølser i dag!
Igjen gratulerer med dagen – og gratulerer med friheten og demokratiet.
For dagen i dag handler om å feire det Grunnloven og eidsvollsmennene ville ha som styrende prinsipper for Norge.
Allerede i 1814 ga Grunnloven oss folkesuverenitet. Altså at vi, folket, hadde rett til å styre gjennom våre folkevalgte representanter. Grunnloven ga oss også maktfordelingen mellom den lovgivende, dømmende og utøvende makt. Og ikke minst; Grunnloven ga oss menneskerettigheter som rettsikkerhet og ytringsfrihet.
Grunnloven, verdens nest eldste grunnlov som fortsatt er i kraft har vist seg svært levedyktig. I 210 år har den nå ligget til grunn for alle andre lover i Norge.
Tenk litt over det, at Grunnloven i dag også gir oss ytringsfriheten, forbud mot tortur, foreningsfrihet og forsamlingsfrihet, respekten for privatlivet og familielivet, barnas rett til å bli hørt, og at barnets beste er et grunnleggende hensyn. Den gir oss retten til utdannelse, retten til arbeid og rett til offentlig støtte dersom du ikke kan jobbe. Retten til et bærekraftig miljø og retten til religionsfrihet.
Grunnloven lever. Og den er like viktig for oss i dag som den var for Falsen, Sverdrup og Wergeland den gangen.
Våre kjære Eidsvollsmenn startet ikke helt med blanke ark. Grunnlovens hovedarkitekt Christian Magnus Falsen var faktisk så inspirert av Benjamin Franklin og George Washington fra USA, at han oppkalte sønnen sin, født 18. mai 1814, for Georg Benjamin.
Du har rett til å være den du er, og muligheten til å elske akkurat den du vil og engasjere deg for det du brenner for. Alt takket være Grunnloven.
Vi er heldige som bor i et fritt og demokratisk land der tillit og ytringsfriheten står høyt. Det er kanskje viktigere enn noen gang!
Den gangen Eidsvollsmennene samlet seg her, så var verden virkelig i endring
Våren 1814 skjedde det store forandringer på det europeiske kontinentet. Stormaktene lå i konflikt, og det betydde også noe for oss her oppe i Norge.
Ingen land er uberørt når store forandringer skjer i verden. Danskene gikk på et nederlag i Napoleonskrigene, og fredsavtalen i Kiel stilte krav til at Danmark skulle avstå Norge til Sverige som krigsvederlag. Dette førte til stor misnøye i Norge. Det kan vi fint se for oss den dag i dag. Og derfor kalte så prins Christian Frederik inn til Riksforsamling, her på Eidsvoll Verk. For nå 210 år siden. Arbeidet begynte 10.april.
112 valgte representanter fra store deler av landet skulle nå sette seg ned og snakke sammen om Norges framtid.
De kom fra bygda, de kom fra byene. Bønder, offiserer, prester og kjøpmenn. Midt i en urolig, uoversiktlig og ganske kaotisk tid, var oppdraget å utforme et grunnlag for Norges framtid.
Det er inspirerende å tenke tilbake på hvor frampå i skoa de var, de som kom hit til Eidsvoll, og hvordan de klarte å samles og snakke konstruktivt sammen på tvers av ulikhet og meninger i en pressa situasjon.
Det krevde mot å møtes. Det krevde mot å skrive en grunnlov. Og det krevde mot å velge en ny konge.
Kjære alle sammen! Når mye står på spill, viser det seg ofte at det bor veldig mye bra i mennesket. Da viser det seg ofte at ting som kan virke vanskelig – eller kanskje til og med umulig, faktisk blir mulig. Det gjelder like mye i dag som den gangen.
For mye har skjedd siden 17.mai 1814. Igjen lever vi i en brytningstid. Det er uro i Europa og det er stadig press mot demokratiet, mot folkestyre og mot frihet. Vi levde ikke i et vakuum den gangen, og vi gjør det heller ikke i dag. Den tiden vi lever i nå representerer muligheter, akkurat som det mirakuløse året 1814.
Heldigvis lever arven fra 1814 i oss alle sammen.
For bare se rundt deg! Se på alle som feirer i dag. Se på barna. Se på smilene, på takknemligheten. Til og med hundene logrer ekstra med halen i dag. Se på engasjementet folk legger ned hver dag, året rundt; i idrett, politikk, speider, hjelpearbeid, kirke, arbeidsliv, og i det å holde familier samla. Se på alle de som hjelper syke og fattige uten å bli økonomisk rike av det. Det er en iboende evne til godhet, skaperkraft og mot i oss mennesker.
Når store forandringer ligger i luften, når uro brer seg, står vi ofte ovenfor et valg. Og i dag kjære dere, velger vi motet! Mot til å snakke sammen, og leve sammen i fred og frihet. Med respekt for hverandre, også når den andre mener noe annet.
En annen som viste stort mot, var Henrik Wergeland.
Henrik Wergeland elsket Norge og drømte om at alle mennesker skulle være like mye verdt, uansett hvem de var eller hvor de kom fra. Han skrev dikt og sanger som vi fremdeles synger i dag.
Henrik Wergeland arbeidet hardt for at minnet om Grunnloven skulle holdes levende, og han stod på for at 17. mai skulle feires! Det første barnetoget ble arrangert av Bjørnstjerne Bjørnson i Wergelands ånd. Ideen sies å ligge i barnesangen «Vi ere en Nation vi med».
Henrik ville at vi skulle feire 2 ting på 17. mai. Grunnloven selvfølgelig, men også alle de lover og regler som ble vedtatt og brukt på Eidsivatinget.
Henrik var så opptatt at vi ikke skulle glemme dette, at han til og med «lurte» oss til å feire dagen. Henrik ble tidlig syk, og rett før han døde, sa Henrik til sin far:
«Nå har jeg på en pen måte tvunget eidsvollingene til alltid å feire dagen, for jeg har gitt Eidsvolls ordfører sølvpokalen min.
Og den skal ordføreren skåle med til alle på selveste 17. mai. Den er mye verdt, men jeg trenger den jo ikke lenger, og nå vil den gjøre den nytten at dagen vil festligholdes på det stedet hvor den især må feires og navnet mitt vil ikke dø i min elskede hjembygd.»
Det er så fint at vi kan feire denne dagen sammen, og spesielt her- akkurat som Henrik Wergeland ønsket det!
Så i dag, mens vi spiser is og feirer, la oss huske de kloke menneskene som var her før oss. La oss takke dem for at de ga oss friheten til å være akkurat den vi er, og la oss love å ta vare på den friheten og demokratiet for alle som kommer etter oss.
Så nå vil jeg på vegne av Henrik Wergeland utbringe hans hilsen og skål!
Skål og gratulerer med friheten, og gratulerer med muligheten til å være modig. Gratulerer med nasjonaldagen!
