8. mars: Vi feirer kvinnedagen, og fortsetter kampen!
Forrige uke kom det en rapport som viser at 1 av 5 kvinner utsettes for seksuelle overgrep i løpet av livet, og at 1 av 10 kvinner utsettes for alvorlig partnervold. Dette er en realitet også i vår kommune. Samtidig som vi har store forhåpninger til hvordan regjeringen vil bruke rapporten til å sørge for rask og riktig hjelp til de som er berørt og bedre forebyggende arbeid, vil vi følge opp tilbud og tiltak også lokalt i Eidsvoll. Når vi i dag feirer 8. mars – Kvinnedagen – må vi huske på at vold mot kvinner er en av de største likestillingsutfordringene vi har.
Voldtekt og partnervold
Kvinnedagen er fortsatt viktig. Ja, kanskje er den viktigere å markere enn noen gang.
Vi i Eidsvoll Høyre hadde søkelys på vold i nære relasjoner i fjor. Dessverre er dette samme fokus for meg i år: Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem som truer likestillingen.
Kvinnedagen får oss til å stoppe opp og reflektere over kvinners situasjon i dag. Det er stadig en like viktig refleksjon. Nylig fikk vår justisminister forelagt en nedslående rapport om vold og overgrep i Norge. Rapporten blir et viktig underlag i regjeringens plan om å bekjempe vold i nære relasjoner.
Vold er mer vanlig i samfunnet enn mange kanskje vil tro, og jeg selv ble sjokkert over at 1 av 5 kvinner er utsatt for vold og voldtekt i Norge. Det er store tall!
Vold mot kvinner skjer i alle lag av befolkningen, og våre krisesentre er overfylte. Jeg tenker spesielt på alle de som tier og ikke har våget eller hatt mulighet til å anmelde disse grove overtredelsene. Vi trenger mer kunnskap om omfang, typer vold og konsekvenser av volden. Derfor er denne rapporten svært viktig, og jeg håper regjeringen ser den som et svært nyttig og viktig verktøy i bekjempelsen av vold i nære relasjoner. Jeg ønsker å se for meg en verden der kvinner og jenter ikke er redde for å gå alene på gata om kvelden, at de skal være trygge i sine egne hjem og i nære relasjoner. 8. mars og kvinnedagen skal være en påminnelse på dette, og på den jobben vi må gjøre for å trygge kvinner og jenter.
Det viktigste vi kan gjøre, er å gjøre noe. Det hjelper lite å være en passiv feminist som tenker tankene, om ikke tankene gjøres om til handlinger! Jobben er dessverre ikke ferdig utført. Så lenge det finnes mennesker der ute som tror at deres handling er rettferdiggjort ved at de er av et «sterkere kjønn», så gjenstår mye jobb. Vi må spørre, bry oss og handle. Kampen for like muligheter og full likestilling er ikke vunnet før vi forebygger bedre, avdekker bedre og hjelper voldsutsatte kvinner på en bedre måte.
