Bomiljø er mer enn høyhus. Estetikk er mer enn fasader

Jeg er for sentrumsutvikling, for et bedre klima, for høyhus og for eneboliger og rekkehus. For at folk skal trives. For mangfold og bærekraftig utvikling. Klassisk og god høyrepolitikk. Derfor er jeg også for endring.

Ser av EUB at min kloke gruppeleder i kommunestyret Christoffer Nyborg henger seg på det såkalte arkitekturopprøret og oppfordrer til debatt om et svært omfattende og komplekst tema: Hvordan skal bomiljøer utformes for at tettstedene skal få en «god felles fremtid».

Som lokalpolitiker, menig medlem i Christoffers gruppe, innbygger, samfunnsplanlegger og ikke minst beboer – nå i blokk og rett fra enebolig (!) – henger også jeg meg på.

Eidsvolls vedtatte kommuneplan har to tettsteder, Sundet (Eidsvoll) og Råholt, med særskilt sentrumsplan. (I følge SSB har vi riktignok fem tettsteder, men det kan ligge nå). I de to tettstedene bor allerede ca. 75 prosent av befolkningen, litt avhengig av regnemåte. Sentrumsplanene omfatter imidlertid bare deler av tettstedene, altså sentrum av de to sentrale tettstedene. Planen for Sundet er vedtatt, den for Råholt kommer snart.

Samtidig er vi som kommune en del av et overordnet planverk som i korthet krever at det aller meste av fremtidig boligbygging skal skje nettopp i «sentrum av sentrum», samtidig som sentrum da er definert til å ligge tett på og rundt kollektivknutepunkt (les: jernbane). Det betyr i utstrakt grad høye og mindre høye blokker.

Denne utviklingen har kommet nokså raskt og er del av en tenkning rundt klima og miljø,og hvordan befolkede områder skal legge igjen minst mulig klimaavtrykk. Gjennom mindre bilkjøring, mer kollektivtransport og ikke minst mindre bruk av dyrket og dyrkbar mark. Fortetting er stikkordet.

For Eidsvoll er dette nokså nytt da vår bebyggelse tradisjonelt består av eneboliger med romslige tomter samt rekkehus og tomannsboliger. Overgangen til høyhus i Sundet har derfor skapt en del debatt og ikke minst tydelige synspunkter på «høyhusenes stygghet og forbannelse». De som vil ha mer vann på mølla kan lese Rolf Jacobsens dikt «De himmelhøye husene» fra samlingen Pusteøvelse fra 1975.

Jeg er for sentrumsutvikling, for et bedre klima, for høyhus og for eneboliger og rekkehus. For at folk skal trives. For mangfold og bærekraftig utvikling. Klassisk og god høyrepolitikk. Derfor er jeg også for endring.

Og kommuner og tettsteder endres, det samme gjør bebyggelse og hvordan den ser ut. Her kommer så blokkene inn. Hvordan bør blokker på Råholt se ut og ikke minst fungere både for de som flytter inn og for samfunnet rundt? Hva er et godt sentrum? Hvordan skal vi få et sentrum som lever og leverer, der innbyggere og besøkende trives og føler livet på Råholt er godt?

Hva skal så til for å skape et godt sentrum?

Det skal mye mer til enn fasadene på høyhus. Vi er del av en norsk og nordisk identitet og historie der enkelhet, renhet og funksjon preger byer og tettsteder, med fargebruk som speiler lysskifte, høye himler og fire levende årstider. Tettsteder og småbyer på landsbygda også i våre naboland synliggjør i stor grad dette, og høyhusene er derfor tilsvarende «enkle» og funksjonelle. Enkelhet, funksjonalitet, renhet, lys og luft er derfor stikkord for hvordan vi bør bygge blokker og lage kvartaler på Råholt. I dette ligger samtidig en dyp respekt for naturen som også er typisk nordisk. Og den kultur som har utviklet seg og preget generasjonene. Dette skal vi også synliggjøre i Råholt sentrum, med parker, trær, gangveier, vannspeil og mest mulig bruk av materialer som er «våre».

Bomiljøer er således mer enn høyhus, estetikk mer enn fasader og farger, det er den helhetlige planleggingen og utviklingen av Råholt sentrum som vil skape det gode tettstedet med livskvalitet og trivsel.

Men jeg sier som Christoffer, ta del i diskusjonen!