Brannstasjon i Eidsvoll: Faglige råd er både viktige – og utfordrende

Kapasiteten på brann og redning har vært et tema i Eidsvoll over mange år. De faglige rådene har vært klare, men ikke alle er blitt fulgt. Noen av rådene utfordrer vår opplevde følelse av trygghet, noe som gjør diskusjonen vanskeligere, men ikke mindre viktig. Mens diskusjonene har pågått, har tiden løpt fra oss. Nå må diskusjonene erstattes med handling!

Gruppeleder i Eidsvoll Høyre, Stian Frank, mener det er på tide at noe skjer med tanke på brannstasjon i Eidsvoll etter for lang tid med diskusjon og lite handling.

Plassering spiller en rolle for nødetatene

Brann og redning er, sammen med politi og ambulansetjenesten, våre nødetater. Plasseringen handler om responstid, som består av alarmeringstid og utrykningstid, eller innsatsstid.

Utrykningstiden er den tiden det tar nødetaten å nå hendelsen, og dette tallet er viktig når vi skal plassere en brannstasjon. Det er regulert i forskriften at utrykningstiden ikke skal overskride 10 minutter ved brann i tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende spredning, samt til sykehus, sykehjem og lignende institusjoner som krever assistert rømning. Samme krav gjelder for konsentrert og omfattende næringsdrift.

Alternativene

Kravet om utrykningstid var også et grunnlag da Øvre Romerike Brann og Redning (ØRB) i 2021 leverte sin vurdering av den fremtidige brannstasjonsstrukturen og organiseringen av brannvesenet på Øvre Romerike.

ØRB skisserte tre reelle alternativer som kan løse utfordringene over tid. Alle alternativene peker på «Nebbenes» som den riktige plasseringen av en brannstasjon i Eidsvoll. Her har vi også en reell mulighet for mer samlokalisering av nødetatene, en sjanse som sjelden kommer.

Målinger viser at dagens plassering på Myrer ikke tilfredsstiller kravet til utrykningstid eller innsatsstid for Pålsejordet bosenter på Dal. Dette er en stor svakhet ved dagens lokalisering.

I tillegg påpekes det at alternativene med Nebbenes som lokasjon vil løse røykdykkerkapasiteten til Feiring, rekrutteringsutfordringer, samlokaliseringsfordeler, intern flyt av ressurser, forenkling av administrativ organisering, og vil gi økt profesjonalisering i brannvesenet. Viktigst av alt er at det ikke bare vil løse dagens utfordringer, men også sikre evnen til å løse fremtidige oppdrag.

Ulempene – og det kontroversielle alternativ 3

Ulempen med alle de reelle alternativene er hovedsakelig at de krever investeringer.

Alternativ 3 peker i tillegg på nedleggelse av stasjonene i Hurdal, Feiring og Nannestad som en del av løsningen. Dette skapte naturligvis diskusjoner og uro da rapporten kom.

Dette er årsaken til at Hurdal og Nes nå ønsker å bygge egne stasjoner, noe som igjen har ført til at kommunene i ØRB ikke lenger ønsker å dele investeringskostnadene i samarbeidet.

For Eidsvoll spiller dette en rolle fordi kostnaden ikke lenger deles på flere. Siden alle alternativene omhandler en stasjon i Eidsvoll, kan dette sees på som en mindre konsekvens enn for Hurdal og Nes, hvor dette kan føre til vesentlig høyere investeringer enn de mest økonomiske alternativene.

Det er synd at alternativ 3 har ført oss hit. Likevel er det lov å håpe på bedre løsninger enn det vi ser konturene av. Mye handler for Eidsvoll og Hurdal om å finne felles løsninger på felles utfordringer.

For Høyre i Eidsvoll er det ikke et alternativ å skape mer usikkerhet ved å fokusere på alternativ 3. Vi ønsker å beholde brannberedskapen i Feiring, spesielt med den usikkerheten situasjonen på Fv33 gir. Vårt fokus er derfor på å løse den ene utfordringen som diskusjonen om «hovedbrannstasjonen» i Eidsvoll har skapt over lang tid.

Sterke fagmiljøer og sterke faglige råd

Sterke fagmiljøer fører til sterke faglige råd. Det betyr ikke at rådene er feil, men de utfordrer lokalpolitikernes handlingsrom. Det kan også være vanskelig å kommunisere rådene godt til innbyggere, administrasjon og egne folkevalgte. Dette gjelder spesielt når rådene rokker ved det bestående, og enda mer når det dreier seg om noe som påvirker vår følelse av trygghet. Selv de sterkeste faglige råd og det beste faktagrunnlaget kan tape når følelser spiller inn. Når det i tillegg koster mer penger enn vi har råd til, blir det selvsagt enda vanskeligere.

Likevel er de faglige rådene det de er, uansett politisk ståsted. Det som kanskje skiller mest er evnen til å få noe gjort. Vi i Høyre tror det er på tide å handle!

Denne artikkelen er også publisert som leserinnlegg i Eidsvoll Ullensaker Blad: