Det vi er vitne til, er klassisk negativ sosialistisk og gammeldags politikk

Det er med stor glede vi går inn i våren, og nesten hver tredje velger i Norge vil gi sin stemme til Høyre. Enda flere til ett borgerlig alternativ.

Det er fordi man savner positiv, effektiv og realistisk politikk. Vi savner de gode solide politikerne, som leverte lederskap og avgjørelser som gagnet folk og land.

La oss gå gjennom noen eksempler.

Nasjonalisme og populisme

Det gjelder å ikke levere nasjonalistisk og populistisk politikk. Man må tenke stort og inkluderende fra begynnelsen, og ikke minst realistisk. Lover man drivstoffpriser under 20 kroner, så må man holde det. Går man til valg på å bevare nasjonale verdier, landet er ikke til salgs, så må dette oppleves som sant. Men man ser at man lever i en internasjonal verden likevel. Og landet selges ikke heller. Da smeller det på meningsmålingene.

Økende ulikhet, med vilje

Ikke innfør ulikhetstanker, og ikke sett folket opp mot hverandre. Ikke prøv å lag konflikt mellom bygd og by. Den rene trumpiske politikken ser vi i dag, og den gir seg utslag i reversering av domstolsreformen; En fremmedgjøring av en hel faggruppe, og undergraving av en hel statsmakt! Attpåtil av deres egen minister. Dette var ikke på dagsordenen de foregående åtte årene med Høyre i regjering. Målet var ikke å skape konflikt og en «oss mot dem»-tankegang. Dette er skummelt og rett og slett uhørte tanker i en konservativ liberalistisk ideologi. Eller uhørt, fordi det ikke er del av sunn fornuft.

Økonomi for folk flest

Det er greit å ikke ha et distansert forhold til innbyggernes økonomi. Er det noe vi har sett det siste halve året, er det hvordan alle menneskers økonomi har blitt rammet. Den har også fortsatt å bli rammet, ettersom man ikke klarer å ta kraftige politiske grep. Man må forstå at innføring av termen «vanlige folk» ikke nytter. De finnes ikke. Dette skaper igjen en forskjellstanke. En skal få, men ikke en annen.

En viss partileder med tilknytning til Finansdepartementet var på «Debatten» nylig. Der sa han faktisk at den enorme prisøkningen på drivstoff kan man ikke gjøre noe med fort, for det kan påvirke finansiering av Forsvaret og mer? Men dette er jo enorme inntekter staten ikke har regnet med. Hvis du kom hjem til familien og sa at: «Jobben har ikke betalt ut lønn, og har fantastisk overskudd. Men sånn må det være for ellers så har de ikke råd til pulten jeg allerede sitter på». Hadde det blitt god stemning? Dagens holdning er at dette må du tåle. Regjeringen vil vente til det går over. Kanskje neste år. Kanskje.

Å være til stede

Tilstedeværelse, man må være tydelig og tilgjengelig. Hvem husker ikke Bent Høie? Jeg tror det er den mest tilstedeværende ministeren vi har sett. Tilgjengeligheten i debatter og intervjuer var veldig god de åtte forhenværende årene fra alle ministrene. Det siste halvåret har det vært flere debatter hvor våre nåværende sentrale politikere har vært savnet. I det siste har det seg slik at flere ministere og politikere har vært opptatt med utfordrende og irriterende hendelser også. Flere har slitt med å ha for mange leiligheter enn nødvendig. Noen har utfordringer med å oppføre seg rundt kvinner. Da er det tøft å prioritere debatter. Skjønner det.

Ta til Høyre, folk med klær!

Det vi er vitne til er klassisk negativ sosialistisk og gammeldags politikk. By mot bygd. Deg mot meg. Splitt og hersk. Men takk og lov for den norske velger. Keiseren mener selv han går i vakre klær. Men han blir avkledd. «Keiseren har ikke klær på seg», roper nordmenn via meningsmålingene. God realistisk og positiv Høyre-politikk er det absolutt motsatte av det vi ser nå.

Men om ikke lenge har vi muligheten til å bruke hukommelsen vår. Snart er det kommunevalg, og snart også Stortingsvalg. Da skal vi ikke velge en keiser eller to, men en regjering av folket – for folket, noe vi smertelig har oppdaget at vi faktisk var vant til.

Ole Ottem-Holmsten, Medlem Eidsvoll Høyre