Om domstolsstrukturen: Frem, tilbake og tilbake igjen?

Solberg-regjeringens endring av domstolstrukturen i 2021

I januar 2021 besluttet Solberg-regjeringen endring av domstolstrukturen. Før endringen var det 60 tingretter, fordelt på 69 rettssteder. Reformen reduserte antall tingretter til 23. De 69 rettsstedene ble beholdt. Som konsekvens av beslutningen, ble Nedre Romerike tingrett, Øvre Romerike tingrett og Glåmdal tingrett til en domstol; Romerike og Glåmdal tingrett. Rettsstedene i Lillestrøm, Eidsvoll og Kongsvinger er beholdt. 

Ny regjering = reversering av innført domstolsreform

Valget høsten 2021 ga ny regjering, bestående av Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet. Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet høringsnotat 26.01.2022. Bakgrunnen var ønske om å reversere domstolsreformer, tilbake til slik det var før januar 2021. Sentral begrunnelse for reverseringen var:

Regjeringen ønsker å sikre innbyggerne i hele landet god rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester. Tilgjengelige domstoler med nærhet til brukerne er viktig for tilliten til domstolene. Gjennom flere år har det vært en utvikling fra mindre lokale domstoler til større kollegiale enheter. Å ikke ha stedlig ledelse vil over tid kunne gå utover hvordan ressursene blir fordelt og svekke grunnlaget for å opprettholde lokale domstoler.

Utfordringsbildet i domstolene er sammensatt. Det er blant annet utfordringer knyttet til for lang saksbehandlingstid, fagmiljøene i mindre domstoler er sårbare, og saker som involverer sårbare parter, som for eksempel barn, avgjøres i for stor grad av dommerfullmektiger, som er mindre erfarne enn embetsdommere. De samlede ressursene bør utnyttes på en god måte. Regjeringen vil styrke de lokale domstolene og gjøre dem mindre sårbare. Dette er særlig viktig ved en gjeninnføring av tidligere domstolstruktur. Under den tidligere strukturen hadde en fjerdedel av tingrettene bare én embetsdommer, og en eller flere dommerfullmektiger.

Fra AP og SPs høringsnotat 26.01.2022

(Tidligere) flertall i Eidsvoll kommune støttet reverseringen

I april 2022 ga Eidsvoll kommune høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementet. I høringssvaret var det flertall for å støtte forslaget fra departementet om at strukturen for domstolene før domstolsreformen skulle 2021 gjeninnføres. Flertallet besto av Ap, Sp, SV, Krf, PP og Rødt. Flertallet trakk bl.a. fram:

En tingrett som har blitt redusert til et rettssted og underlegges en annen tingrett, blir i praksis bare et fysisk lokale hvor retten kan ha møte og kontorer.  For at retten skal kunne utøve sin samfunnsfunksjon, må de finnes der folk bor. De ansatte i de domstolene som nå har blitt rettssteder, blir sittende igjen uten ledelse på stedet. Det juridiske miljøet vil bli svekket og over tid forsvinne. 

Fra Ap, Sp, SV, Krf, PP og Rødts høringsnotat i april 2022

Høyre ønsket å beholde nylig innført domstolstruktur

Høyres merknader til statsbudsjettet for 2024 er verdt å merke seg, her gis i kortform begrunnelse for den gjennomførte domstolsreformen. 

(Høyres) medlemmer viser til at Riksrevisjonen i Dokument 3:3 (2019-2020) vurderte saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene. Riksrevisjonen rettet sterk kritikk mot domstolene, og pekte på at flere domstoler ikke nådde Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker. Utfordringene ble beskrevet som så alvorlig at det kunne gå ut over enkeltmenneskers rettssikkerhet, liv og helse.  

 (Høyres) medlemmer viser til at Solberg-regjeringen, på bakgrunn av Riksrevisjonens kritikk og Domstolkommisjonens utredning, gjennomførte domstolsreformen i 2021. (Høyres) medlemmer mener domstolsreformen allerede har gitt sterkere fagmiljøer og bedre ressursutnyttelse i domstolene. Samtidig som rettssikkerheten har blitt styrket, har reformen bidratt til å bevare kompetansearbeidsplasser i distriktene og sikre brukerne nærhet til domstolene. (Høyres) medlemmer vil advare mot forslaget regjeringen sendte på høring i januar 2022. En reversering vil føre til dårligere fagmiljøer, lengre saksbehandlingstid og svekke borgernes rettssikkerhet, og vil særlig ramme barn og sårbare grupper. 

Fra Høyres merknader til statsbudsjett for 2024

God erfaring med en domstol, med tre rettssteder

De to hovedbegrunnelsene for å fortsette som en domstol er:

• Bedre ressursutnyttelse
• Styrket fagmiljø

Hva som lå i hovedbegrunnelsene, ble utdypet. De ansatte trakk fram: 

• Større fagmiljø
• Faggrupper
• Fagansvarlige dommere
• Fagteam saksbehandlere
• Forbedret saksinntak
• Arbeide på tvers og hvorfor
• Hva har vi felles (og slipper å ha 3 av)

Ledergruppen ved Romerike og Glåmdal tingrett består av sorenskriver, nestleder, administrasjonssjef og seksjonssjef. De nevnte har kontorsted på Lillestrøm og Eidsvoll, men har faste arbeidsdager på alle rettsstedene. Domstolsadministrasjonen har inngått leiekontrakt til lokalene tingretten har på Eidsvoll til 2039. Rekruttering av kvalifiserte dommere har vist seg enklere etter sammenslåingen, det er attraktivt å inngå i et større fagmiljø. 

Konsekvensene for brukerne er av domstolen oppsummert slik:

• Ingen negative endringer for brukere – alle rettsstedene består
• Rettsmøtene gjennomføres der de geografisk hører hjemme
• Færre avlysninger på grunn av sykdom/habilitet, flere dommere å trekke på
• I skiftespørsmål kan brukerne benytte alle tre rettsstedene
• Større og sterkere fagmiljø
• Sikrer at barnesaker og andre krevende saker behandles av dommere med lang erfaring
• Saksbehandlingstiden har totalt sett blitt bedre

Konsekvensene av Solberg-regjeringens domstolsreform – Og hvorfor vi vil beholde den:

For Romerike og Glåmdal tingrett har løsningen med en domstol og tre rettssteder styrket rettssikkerheten. De muligheter Solbergregjeringen så for seg at reformen kunne gi er oppnådd og mere til. 

Det er også verdt å merke seg den uro de ansatte i tingretten har for at reversering av reformen. Mye tid og krefter er lagt inn i prosessen for å få Romerike og Glåmdal tingrett til å fungere som nå. Langdryge runder med usikkerhet for de ansatte om hvordan framtiden skal bli er ikke heldig.

Kunnskapen vi har om hvordan Romerike og Glåmdal tingrett fungerer som domstol er bakgrunnen for interpellasjon til kommunestyret 27.02.2024.  Siktemålet er å sende uttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om at reversering om domstolsreformen ikke må skje.