En fortid med færre eldre og god tilgang på arbeidskraft!

Framtiden krever at man ser kommunene som en del av en større helhet, skriver Eva H. Johnsen

Skal kommunene fremdeles kunne gi grunnleggende helse- og velferdstjenester til innbyggerne våre, må vi tenke helt annerledes og gjøre aktive endringer for å minske forventningsgapet. I dette leserinnlegget er det inspirasjon og tenkning vi alle kan ta med videre til utarbeidelse av våre planer innen helse, velferd og omsorg også i Eidsvoll kommune!

Møter virkeligheten

Gapet mellom innbyggernes behov og forventninger, og kommunens evne til å levere tjenester blir større og større. Dagens kommunale helse- og velferdstjenester er rigget for en annen tid og må endres.

Nasjonen står ved inngangen til en framtid hvor komplekse utfordringer krever radikale endringer, særlig i kommunene. Størst er utfordringen knyttet til demografiske endringer, med en raskt aldrende befolkning kombinert med en stor vekst i ressursbehov knyttet til yngre brukere. Men også klimakrisens økende krav til lokal tilpasning, økende geopolitisk usikkerhet og stor datasårbarhet setter vårt samfunn på prøve. Kommunene, som leverandører av grunnleggende tjenester, står i sentrum av dette. Samtidig blir det langt færre innbyggere i yrkesaktiv alder til å levere tjenestene. Det gjør at man må tørre å diskutere forventninger og realiteter; Hvordan kan man minske forventningsgapet mellom hva folk ønsker, og hva kommunene faktisk kan levere?

Symptom på endring

Forventningsgapet oppstår når innbyggernes behov og forventninger overstiger kommunenes evne til å levere tjenester. Dette er ikke bare et økonomisk problem, men et spørsmål om tillit og bærekraft. Når gapet vokser, risikerer man svekket legitimitet, misnøye, økt polarisering og et mer ustabilt samfunn. Dette forventningsgapet gjør seg nå gjeldende, spesielt innenfor helse- og velferdstjenestene i landets kommuner. De aller fleste kommuner er nå i gang med store omstillinger innen helse- og velferdssektoren. Disse endringene handler i stor grad om å effektivisere og tilpasse tilbudene til den nye virkeligheten. Dette er endringer som får stor oppmerksomhet blant innbyggere, politikere og media, og som mange mener mye om.

Vi har en fortid med færre eldre og god tilgang på arbeidskraft. For at kommunene fremdeles skal kunne gi grunnleggende helse- og velferdstjenester til innbyggerne våre, må vi imidlertid tenke helt annerledes og gjøre aktive endringer for å minske forventningsgapet.

Sjekkliste

Alle innbyggere i landet har mottatt en egen brosjyre om egenberedskap, hvor målet er å styrke beredskapen i samfunnet. Målet er at alle innbyggere bør tenke gjennom hvilke ulykker og hendelser som kan skje, og planlegge for å kunne ta vare på seg selv og de rundt seg i minst en uke. I brosjyren presenteres også en sjekkliste for hva egenberedskapen bør inneholde.

En lignende sjekkliste bør lages til alle voksne innbyggere. F.eks. kunne alle 50-åringer få en egen brosjyre med en sjekkliste for hva man bør forberede seg på og hvilke tilpasninger man bør gjøre for å kunne bo i eget hjem, også hvis sykdom og alder gir begrensninger. Tilsvarende sjekkliste for de som går over i pensjonisttilværelsen.

«Sosial kontrakt»

Til tross for «dyrtid», har mange innbyggerne i landet opplevd økt velstand i eget liv de siste årene. Når innbyggerne opplever økende velstand stiller man samtidig høyere krav til offentlige tjenester, f.eks. standarden på dagsenter og sykehjem. Disse forventningene vil ikke være mulig å innfri framover av flere grunner. Den viktigste grunnen er at antall helsepersonell ikke vil vokse i samme grad framover som den har gjort så langt. Kommunene kan ikke lengre leve opp til forventningene om at kommunale tilbud skal følge i takt. Framover vil ubalansen øke, den private veksten forventes å bli langt høyere enn veksten i det kommunale tilbudet.

For å minske forventningsgapet må man bygge en ny «sosial kontrakt» mellom stat, kommune og innbyggerne. Denne skal bidra til å justere forventninger, dele ansvar og finne nye måter å samarbeide på. Kommunene må være modige nok til å si nei til mindre viktige oppgaver, og samtidig prioritere ressursene der de gjør størst nytte. Vi må også være modige nok til å veilede innbyggerne inn i større egeninnsats – for eksempel på forebygging.

I møte med demografiendringer må man akseptere at eldreomsorgen i større grad vil kreve familie- og nærmiljøbaserte løsninger. Det må i langt større grad settes søkelys på hvordan vi kan «avkommunalisere» oppgaver. For ressursene finnes. 685 000 personer i alderen 20 til 66 står utenfor arbeidslivet, en halv million pensjonister ønsker å være til nytte, samtidig som ungdom og studenter har et stort behov for deltids- og sommerjobber.

Veien framover

Framtiden krever at man ser kommunene som en del av en større helhet, der innbyggere, næringsliv og sivilsamfunn spiller en aktiv rolle. Forventningsgapet vil ikke forsvinne av seg selv – det krever tydelig ledelse, åpen kommunikasjon og en vilje til å endre hvordan vi tenker om offentlig tjenesteyting.

Målet er ikke å oppfylle alle ønsker, men å bygge et samfunn som står sammen om utfordringene. Å nå dette målet vil kreve en innsats, og det må gjøres forandringer. Det gjelder både politikere, kommunene og helsetjenesten som faglig ansvarlige, og oss alle som pårørende, frivillige og framtidige brukere av tjenester.

Tøffere prioriteringer innen helsetjenestene våre er den nye normalen. Kommunene kan verken betale seg eller bemanne seg ut av prioriteringsdilemmaene. Avklaring av forventninger er en forutsetning for å lykkes med nødvendig omstilling slik at man kan ha gode og bærekraftige helsetjenester også i framtiden.

Vi må endre måten vi jobber på for å unngå avhengighet av arbeidskraft som er vanskelig å få tak i. I Eidsvoll kommune er vi allerede i gang med dette, men vi må øke tempoet og sammen utforske nye muligheter. Det er med stor glede at Sundet Bo og Aktivitetssenter nå blir en realitet. Sundet Bo og Aktivitetssenter vil være ett av flere nødvendige tiltak og skritt framover for å møte utfordringene vi står overfor i vår kommune. Planlegging og tildelingskriterier for tjenester parallelt med oppstarten av denne vil være avgjørende for å lykkes i en tid der antallet eldre øker og den yrkesaktive befolkningen blir mindre. Vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Endringene skjer i rekordfart; i løpet av få år vokser gruppen eldre mer enn den har gjort de siste 30 årene. Det fødes langt færre barn, andelen innbyggere i arbeidsfør alder synker, og det blir færre som kan jobbe i helsesektoren, skolene, kulturlivet, teknisk sektor og andre yrker som er nødvendige for å levere velferdstjenester. Dette betyr at mens behovet for bemanning øker raskt, reduseres muligheten til å skaffe personell drastisk. Vi må tenke helt nytt når det gjelder framtidig drift, og vi må alle bidra sammen!

For å sikre at Eidsvoll kommune kan fortsette å tilby gode tjenester til våre innbyggere, vil vi måtte planlegge for framtiden og foreta endringer – og dette må vi gjøre sammen. Vi må sørge for at denne prosessen preges av åpenhet og gir rom for nødvendige diskusjoner. Og vi må starte i dag!

Målet må være å møte innbyggernes behov på en effektiv og bærekraftig måte.