Hvordan står det til med skolen i Eidsvoll?
Torsdag 12. januar inviterte programkomiteen i Eidsvoll Høyre til åpent møte for å diskutere og dette, og få innspill til hva som bør prioriteres i tiden fremover slik at Eidsvollskolen kan utvikles i riktig retning. Dette er en av sakene Nina setter høyest på lista, spesielt i lys av den negative utviklingen vi har sett i deler av ungdomsmiljøet den siste tiden.
Skolen er en viktig arena for læring og sosialisering. Den har som mål å utvikle de unge, slik at alle skal være godt rustet til å møte utfordringer barna kommer til å oppleve i et framtidig samfunn. Dette er noe Nina tenker mye på.
Skolen er også et sted der barn inngår i tette samspill med lærere og andre ansatte på skolen, og der barn møter andre barn. Vennskapsrelasjonene på fritiden oppstår og utvikles gjerne fra vennskap som oppstår på skolen.
Kvalitet, bedre resultater og kvalifiserte lærere
Kvalitet i Eidsvoll-skolen, bedre resultater, og rekruttering av kvalifiserte lærere er noe vi i Høyre har stort fokus på. Vi ønsker en skole der elevene har like muligheter, der innsatsen settes inn tidlig nok, der elevene kjenner på mestring, læringsglede – og at flere står hele skoleløpet ut. En god skole er en av de aller viktigste oppgavene vi som lokalsamfunn har ansvar for. Skolen er en viktig læringsarena og det er her vi legger deler av grunnlaget for våre barns liv.
Ungdomsmiljøet
Til daglig har Nina Kristengård sitt daglige virke på Råholt i Eidsvoll, som senterleder på AMFI Eidsvoll. Her får hun med seg mye av det som skjer i ungdomsmiljøet, og spesielt på Råholt. Senteret er et naturlig samlingspunkt for ungdom. Her er det lite foreldrekontroll, og det trives de godt med. Dette skaper et handlingsrom for ungdom til å begå lovbrudd. Samtidig kan det også handle om hvilken ungdom som velger å oppholde seg på disse områdene.
Eidsvoll kommune er fortsatt den kommunen i landet som vokser raskest uten å være en by – med sterk vekst og mange innflyttere. Det er mange barn der ute som skal finne plassen sin; på ny skole og med nye venner. I en fersk rapport kommer det fram hvor på Romerike det har skjedd flest registrerte voldshendelser i ungdomsmiljøet. Flere av voldssakene skjedde på nettopp skolene.
Øvre Romerike er blant områdene i landet med sterkest vekst, og det er derfor ikke unaturlig at rask demografisk utvikling, og økt urbanisering får et utslag på ungdomskriminaliteten.
Råholt ungdomsskole, RUSK, med over 600 elever, er en skole det snakkes og skrives mye om. Senest i forrige uke kunne vi lese i Romerikes Blad at den peker seg spesielt ut, og er et av stedene hvor det har skjedd flest voldslovbrudd i perioden fra 2017 til 2022. Der opprettet politiet i den aktuelle tidsperioden hele 18 straffesaker knyttet til voldsutøvelse – det høyeste antallet av alle skoler på Romerike.
Godt samarbeid med politi og kommunen
Nina sier at politiet tar uroen i lokalsamfunnet på alvor. Politiet har loggført 80 hendelser sentralt på Råholt de siste tre månedene, som kan relateres til ungdomsmiljøet. Flere av disse hendelsene har skjedd på Amfi Eidsvoll. Det dreier seg blant annet om ordensforstyrrelser og skadeverk, noen ganger begått av ungdom som fremstår maskert. Dette er unormalt, og politiet er bekymret for utviklingen. Nina legger likevel vekt på at dette absolutt ikke gjelder all ungdommen i Eidsvoll. «Det er viktig å presisere at de aller fleste ungdom som oppholder seg på Amfi, ikke begår slike handlinger», sier Nina.
Særlig bekymringsfullt er likevel de alvorlige voldshendelsene som har skjedd de siste månedene, hvor flere unge er ranet på offentlig sted ved bruk av kniv. Dette ser politiet svært alvorlig på, og sakene etterforskes med tyngde. Velger man å rane barn på gata, vil man bli stilt til ansvar for handlingene sine.
Det er imidlertid behov for enkelte tiltak, som Kristengård har forståelse for at kan oppleves inngripende. Politiet kommer til å være synlig til stede i Råholt sentrum og på skolene i tiden fremover. Det er også gitt en såkalt beslutning om utvidet visitasjon med hjemmel i politiloven. Det vil helt konkret si at politiet, i en tid fremover, kan visitere personer uten konkret mistanke. Formålet med dette er å avdekke og forebygge at ungdom bærer kniv på offentlig sted. Nina håper at befolkningen har forståelse for at politiet gjør dette. Politibetjentene vil søke å gjennomføre visitasjonene så skånsomt og respektfullt som mulig. Enkelte ungdom vil bli ilagt et oppholdsforbud gjeldende for Råholt sentrum med hjemmel i straffeprosessloven; De kan kun møte på skolen. Dette er inngripende tiltak, men er samtidig det vurderes som nødvendig.
Hvem er disse ungdommene?
For vi må ikke ta alle under en kam – det er utrolig mye fin ungdom, og mange av dem jobber også på Amfi Eidsvoll. I rapporten fra Romerikes Blad, pekes det på at voldsutøverne i ungdomsmiljøet er mellom 14 og 17 år, og oftest gutter. Så mange som 35 ungdommer er registrert med to eller flere voldssaker.
92 personer er registrert med ett forhold.
Blant de barn og unge som er registrert med mange voldsforhold, så er det generelt sett ofte snakk om unge marginaliserte gutter som har lav mestring på viktige arenaer i livet, slik som for eksempel skole. Det skal vi tygge litt på! Skolen er en svært viktig arena for våre barn. Med andre ord er det essensielt for vår felles fremtid i kommunen at de tiltakene vi gjør fremover, er de som utvikler skolen best mulig.
Hvilke utfordringer møter vi i skolene i Eidsvoll?
- Det er mangel på fullt ut kvalifiserte lærere. Skal vi rekruttere flere kvalifiserte lærere, må vi gjøre arbeidsforholdene gode, slik at vi legger til rette for gode læringsforhold.
- Det er stort sykefravær, og samtidig vanskelig å få inn vikarer. Grunnbemanningen er for lav. I skolen skal det være maks 15 barn pr pedagog, men det er ingen norm på grunnbemanning. (Pedagog-norm er ikke knyttet til klassestørrelse.) Det vil si at de 5 og 6-åringene som begynner i 1. klasse kan risikere å komme i en klasse med 20 eller flere medelever, der det er en lærer. Om de er heldige, er det også en assistent tilgjengelig. Trygg og god overgang fra barnehage til skole er et mål i Eidsvoll, men når bemanningen i skole er 1/3 av bemanningen i barnehage, klarer ikke skolen å ivareta de mest sårbare barna. Å prioritere tidlig innsats er allerede programfestet i Høyre.
- Små driftsbudsjett: Driftsbudsjettet har ikke økt i tråd med prisvekst og pålegg om digitalisering av skolen eller innføring av ny læreplan. Digitale enheter leases. Digitale læreverk koster årlig lisensavgift. Læreverkene er stort sett knyttet opp mot papirbøker. Resultatet er dermed dobbelt utgiftsnivå til læremidler, uten at det samtidig skjer en økning av budsjett. Vi bør ha større ambisjoner enn dette, og i det minste nok materiell for å tilby god nok kvalitet i opplæringen av barna våre.
- Pålegg av nye utviklingsområder: Gi skoleledelsen tillit! Nå drives det et utviklingsarbeid i Eidsvoll-skolen etter pålegg fra Statsforvalter, på bakgrunn av svake resultater på elevundersøkelsen og nasjonale prøver. Det er viktig å la skolene få ro til å drive utviklingsarbeidet og å prøve ut tiltak, slik at man kan se om det har positiv virkning på resultatene. Skoler som hopper fra ett utviklingsområde til et annet kalles «pendelskoler» i en rapport om skoleutvikling og resultater. Pendelskoler har dårlige resultater. Dette må vi unngå.
- Mangel på spesialrom til kunst- og håndverk (sløydsal, keramikk, tekstilrom), naturfag-lab, musikkrom osv. Hvordan kan vi nå målene i praktiske/estetiske fag, når vi ikke har disse spesialrommene tilgjengelige? Ofte blir spesialrom benyttet som klasserom i skolene i Eidsvoll, fordi kapasiteten på enkelte skoler har nådd taket.
- Mange elever får vedtak om spesialundervisning med spesialpedagog eller særskilt norskopplæring. Disse har krav på individuell opplæringsplan, gjerne med anbefaling om undervisning i liten gruppe. Noen får tilkjent timer til assistent. Det kommer derimot ikke ekstra ressurser til skolen sammen med disse vedtakene. Man må derfor prioritere innenfor de ressursene skolen allerede har. Dersom grunnbemanningen ikke er tilstrekkelig til å dekke behov, bør friske midler tilføres etter hvert som vedtakene og behovene kommer. Arbeidsbelastningen blir for stor for lærerne, og vi er inne i en ond sirkel med sykemeldinger og vikarbruk.
- Er det god nok kvalitet på de kommunalt pålagte kartleggingsprøvene? Leseprøvene er utdaterte og gammeldagse. De måler ikke det de hevder å måle. Lærere rister på hodet av prøvene, men gjennomfører dem likevel lojalt. Hva skal formålet med de kommunale kartleggingsprøvene være? Avdekke for å sette inn målretta tiltak for å kunne tilby intensiv opplæring, eller tilpasse opplæring? UDIRs kartleggingsprøver og nasjonale prøver er gode. Det holder å gjennomføre disse, dersom formålet er å avdekke elever som har behov for tilrettelegging. De «ubrukelige» kommunale kartleggingsprøvene stjeler tid fra læringsaktiviteter!
- Foreldre skal være en ressurs! Vi må involvere og ansvarliggjøre foreldrene gjennom FAU. Foreldrene må på banen i arbeidet med inkluderende oppvekstmiljø. Natteravnene gjør en flott jobb med tanke på å sikre et trygt oppvekstmiljø. Vi må fortsette å oppgradere skolegårder som nærmiljøanlegg. Skolegårdene er flotte møteplasser for barn, ungdom og foreldre. Barn og foreldre som blir kjent bidrar til mindre fordommer og bedre inkludering. Skøyteisen på Vilberg er en super nærmiljøarena, og et godt eksempel på et populært FAU-tiltak som brukes både i skoletid og fritid. Det samme er den nye skatebanen på Råholt skole.
