Kommuneøkonomi og valgløfter

Alle planer legges ut fra den informasjonen man har. Noen ganger går endringer som planlagt – andre ganger må de justeres, eller tar lenger tid enn forventet. Slik er det også med valgløfter og kommuneøkonomi.

Stian Frank, gruppeleder i Eidsvoll Høyre.

Eidsvoll kommune er nå ute av en periode på flere år med greie resultater. Resultater som IKKE har basert seg på grunnleggende god økonomi i drifta av kommunen, men som til stor grad har basert seg på høyere skatte- og finansinntekter enn forventet over flere år.

På dette usikre grunnlaget har Eidsvoll kommune likevel klart å bygge et disposisjonsfond. Heldigvis. Men når disse forutsetningene endres så blir de underliggende utfordringene i kommuneøkonomien veldig synlige. Det er der vi er nå.

Høy gjeld var håndterlig i en periode med lave renter, men blir et stort problem når renta gikk fort opp. Skatteinntektene svikter nå stort, og vi ser nå en svært urolig situasjon i finansmarkedet. Legger vi til lav digitalisering i kommunen kombinert med lav endringsevne så er den perfekte økonomiske stormen kommet til Eidsvoll.

Endringsevne

Retningen ble satt allerede sent 2022, i budsjettet for 2023. Kostnadene måtte ned og det mye. Men 2023 og 2024 har gått uten at de store grepene er tatt. Kort kan man si at kun investeringer ble utsatt.

Den lave endringsevnen ble veldig tydelig i både 2023 og 2024. Budsjettet og andre vedtak ble ikke fulgt opp tilstrekkelig med tiltak, og resultatene ble mye verre enn forventet.

I budsjett og handlingsplan 2024 ble derfor kravene skjerpet, og det kom en rekke forslag fra posisjonen rundt hva som kunne sees på som endel av løsningen for Eidsvoll kommune.

Heldigvis har nå Kommunaldirektøren endelig full ledergruppe, en ledergruppe som er motivert og klare for å gjennomføre endringene både i drift og på finans. En ledergruppe vi tror har både endringsvilje og evne.

Og 2024 gikk ikke helt tapt da tiden ble brukt godt til analyse av egen drift og synliggjøring av gode og nødvendige tiltak basert på en faktabasert tilnærming.

Men det er tilfelle at denne perioden ble mye lengre enn det politisk ledelse forutsatte.

Finans og drift

Veldig forenklet kan problemstillingen til Eidsvoll deles i to: drift og finans.

Drift handler kort om at mer må produseres for mindre penger. Dette er krevende, men absolutt nødvendig. Det vil ikke være tilstrekkelig med hverken penger eller personell for å levere tjenester framover slik man gjør i dag. Denne utfordringen deler Eidsvoll med alle andre kommuner i Norge.

På finans finnes det andre tiltak. Posisjonen har foreslått å redusere gjelda ved å selge unna eiendom vi ikke trenger, og vi har pekt på muligheter rundt pensjonsavtalene våre spesielt. Her møtte vi i posisjonen mye motstand, både på salg av eiendom og på pensjon. Både politisk og fra administrasjonen.

Men så skulle det vise seg at pensjon var enklest å gjøre noe med. Leverandøren på pensjon bidro konstruktivt, og i budsjettet for 2025 fikk vi stor effekt av endringer på valg vi kan gjøre på pensjon. Uten disse valgene ville også 2025 vist et stort underskudd.

Det er likevel mer å hente på pensjon. Alt dette skjer uten at det går på bekostning av de forpliktelser Eidsvoll kommune har ovenfor de ansatte.

Salg av eiendom var visst verre. Dette har tatt alt for lang tid, selv betalingen for eiendom vi allerede HAR solgt har latt vente på seg. Nå er dette endelig i gang. 200 millioner kroner i salg av eiendom betyr store besparelser i renter og avdrag.

Men også dette tar alt for lang tid.

Eiendomsskatt

Selv ikke full eiendomsskatt kan løse de økonomiske utfordringene Eidsvoll kommune står i. Dette er det viktig at alle forstår.

Men det er også tilfelle at eiendomsskatt ER inntekt, og på den måten kan det argumenteres for at man kan beholde eiendomsskatten, og kanskje til og med øke den. Men den vil ikke løse selve utfordringen, kun tjene til å utsette de nødvendige endringene kommunen likevel må igjennom.

Dette er derfor ikke et alternativ for posisjonen. Vi må løse de faktiske utfordringene Eidsvoll kommune står i. Det betyr at vi må få ned gjelda, og vi må komme til et riktig kostnadsnivå.

Eiendomsskatt utviklet seg til en «sovepute» for politisk ledelse og administrasjonen i forrige periode. Man kunne jo bare fortsette å øke den, og dermed «løse» floka på neste års budsjett.

Posisjonen mener det har verdi at vi politikere evner å velge, prioritere og ta vanskelige valg. Vi mener også at det har verdi å la innbyggerne beholde mer av egne penger, og ikke la innbyggerne bære kostnaden av manglende evne og vilje til å stå i det vanskelige sakene.
Derfor har eiendomsskatten nå gått ned både i 2024 og 2025.

2025 – 2027

I 2025 er det viktig å se resultater. Derfor har vi bedt Kommunedirektøren om vesentlig tettere oppfølgning på økonomi og på omstillingen.

For tiden fram til 2027 vil fokus være å balansere tiltakene på drift og finans slik at vi kommer ut av denne perioden med et vesentlig riktigere kostnadsnivå samtidig som vi har klart å få redusert risikoen vi er eksponert for i en utfordrende finansverden. Klarer vi også å få til høyere vekst så vil det hjelpe stort.

Og eiendomsskatten skal videre ned. Så fort som mulig. Til den er helt borte.