På tide å legge ned fylkeskommunene?

Nå er de altså i full gang, de som gjerne vil ha flest mulig fylker og stadig flere byråkrater. Regjeringen har med stor iver – og løfter om hundretalls millioner i støtte – fått fylkespolitikerne til å starte arbeidet med å dele opp de nåværende fylkeskommunene. Reversering er stikkordet. Regjeringen vil bakover, til noe som visstnok har vært.

Et utrolig lite viktig tema nå når vår verden står ved randen av en europeisk storkrig og Ukraina bombes til døde av et Russland som er blitt ondskapens rike i øst. Likevel må vi ta tak i de nære problemene også. Et av disse er fylkeskommunene.

Nå er de altså i full gang, de som gjerne vil ha flest mulig fylker og stadig flere byråkrater. Regjeringen har med stor iver og løfter om hundretalls millioner i støtte fått fylkespolitikerne til å starte arbeidet med å dele opp Viken, Innlandet, Troms/Finnmark og Vestfold/Telemark. Reversering er stikkordet, regjeringen vil bakover, til noe som visstnok har vært. Så langt har de lykkes med Viken, men ikke med Innlandet. Nå delte de akkurat Troms og Finnmark også, stakkars fattige Finnmark.

Meningsløst

Sett i forhold til de virkelig viktige oppgavene regjeringen burde ta fatt på, er vel dette et av de mest meningsløse politiske tiltakene de siste 60-70 årene. Bortsett fra for SP som jo lever etter slagordet «Tilbake til fortiden». For dem gir dette mening. SP og AP har som kjent startet å reversere en hel bråte andre reformer også, slik at snart hele samfunnet er på full fart bakover.

Det smått utrolige i dette er at AP har hengt seg på. Et parti som har sin rikelige del av æren for at Norge i dag er et topp moderne samfunn med levekår som de fleste andre land bare kan drømme om. AP er nå med på en reversering som setter Norge tiår tilbake. Det er trist og uforståelig.

Fylke vs kommune

Fylkeskommunene har ikke hatt noen reell positiv betydning for utviklingen av Norge siden Amtmandens dager. Styringsmodellen med tre forvaltningsnivåer har lenge vært en nostalgisk og svært kostbar modell, som hindrer i stedet for å utvikle. For kommunene er fylkene reelle bremseklosser. De har en evig strøm av innsigelser (= aktiv motstand) mot det aller meste kommunene foretar seg. De siste tiårene har samfunn, arbeidsliv, teknologi og folks preferanser vist at vi helt enkelt ikke trenger fylkene. De få oppgavene de har kan fint deles mellom stat og kommune, eventuelt kommuner i samarbeid. Vi klarer oss utmerket med sterke og fremoverlente kommuner som er til stede der folk bor, bistår og tar vare på dem i deres hverdag, og en stat som har overblikket, sikrer velferden, passer på grensene våre og ellers lar kommunene være i fred.

Det triste ved regjeringens reverseringsprosess er samtidig at man både fornekter hvordan verden og Norge ser ut i dag og den utviklingen vi står midt oppe i. Gjennom tilbakegangen til en haug med småfylker, forsøker man å reversere virkeligheten. Sammen med de øvrige reverseringsprosessene blir dette et forsøk på å gjenskape en fortid som ikke lenger finnes. 

Dersom vi absolutt må ha et tredje nivå, bør vi oppmuntre til flere frivillige og funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner, type Romerikeregionen, Vestregionen og Osloregionen. Dette er noe folk og næringsliv faktisk allerede gjør flere steder, helt av seg selv. Se bare på hvordan Østlandsområdet fungerer. Her skjer bosetting og høy verdiskaping gjennom bruk av sunn fornuft, markedsmekanismer og oppegående kommuner.

Når det gjelder oppløsningen av Viken er det ellers rimelig ironisk at den sannsynligvis vil føre til et råsterkt og rikt Akershus med 8 -9 flere kommuner, som allerede står i kø, mens Østfold og Buskerud kan bli stående igjen som amputerte små fylker med stillstand og elendig økonomi. 

Men sannelig har ikke regjeringen allerede varslet at dette får verken kommunene eller Akershus lov til, det skal stoppes med tvang. Ikke noen frivillighet her! 

Så da gjenstår det bare å se hvor langt bak i fortiden vi som samfunn etter hvert ender opp.