Slik rigger vi helsetjenestene i Eidsvoll for framtiden

Vi samler kompetanse og satser på tidlig innsats. Hovedutvalgsleder for Helse og mestring, Siv Søgnen, forklarer bakgrunnen for de grepene som gjøres på området gjennom budsjettet for 2026-2029.

Helse- og omsorgstjenestene i Eidsvoll er i endring. Det skaper engasjement, og det er naturlig. Når tilbud som berører eldre, syke og pårørende diskuteres, oppstår både spørsmål og bekymring. Nettopp derfor er det viktig å være tydelig på hva vi gjør, hvorfor vi gjør det – og hvilke alternativer vi faktisk har.
Som leder av Hovedutvalg for helse og mestring ønsker jeg å forklare bakgrunnen for de grepene som nå tas.

Utfordringsbildet vi må forholde oss til
Eidsvoll, som resten av landet, får flere eldre, flere med demens og flere innbyggere med sammensatte behov. Samtidig blir tilgangen på kvalifisert helsepersonell stadig mer krevende. Dette er ikke et framtidsscenario – det er en realitet vi allerede står i.

Å videreføre dagens struktur uten endringer ville over tid gitt små og sårbare fagmiljøer, økt belastning på ansatte, mer bruk av vikarer og mindre kontinuitet for brukerne. Det ville ikke gitt tryggere tjenester.

Pålsejordet – samling av demenskompetanse og nye muligheter

Pålsejordet har vært og er et viktig tilbud. Flyttingen av beboerne handler først og fremst om å samle og styrke demenskompetansen i kommunen.

Ved å samle personer med demens tettere på øvrige demenstilbud, kan vi gi bedre kvalitet, større forutsigbarhet for beboerne og et sterkere fagmiljø for de ansatte. Dette er et faglig begrunnet grep.

Samtidig gir flyttingen oss mulighet til å frigjøre bygget til barn og unge med funksjonsnedsettelser – en brukergruppe kommunen i dag kjøper mange og kostbare eksterne plasser for. Det vil styrke tilbudet til familiene og gjøre det mulig å gi mer hjelp i egen hjemkommune.

ViBo – nødvendig tilpasning og økt kapasitet i demensomsorgen

Vilberg bosenter  (ViBo) vil ha behov for ombygginger for å sikre forsvarlig drift og tilpasning til beboergruppen. Dette er vi åpne på, og tiltakene er planlagt gjennomført trinnvis.

Først prioriteres nødvendige sikkerhetstiltak. Deretter gjøres øvrige tilpasninger over tid, basert på erfaringer og behov som avdekkes etter hvert som bygget tas i bruk.

Et viktig poeng er at ViBo består av flere boenheter, noe som gjør det mulig å øke antallet omsorgsboliger for personer med demens med om lag 50 prosent. Dette gir kommunen bedre kapasitet til å møte et økende behov.

Plasseringen er også avgjørende. ViBo ligger vegg i vegg med Vilberg helsetun, som har demensavdeling. Nærheten gjør det mulig å samle demensfaglig kompetanse, bruke personell mer fleksibelt og styrke det faglige samarbeidet på tvers.

Det er også viktig å være tydelig på hva denne omstillingen ikke innebærer. Det er ikke vedtatt å legge ned sengeposter ved Vilberg helsetun, og det er heller ikke lagt opp til en ekstraordinær nedbemanning som følge av disse grepene. Samtidig må vi være åpne om at omstilling over tid kan innebære endringer i organisering og bruk av personell. Målet er å ta vare på kompetansen vi har og bruke den mer målrettet – fordi behovet for helsepersonell vil øke.

SuBA – en integrert del av eldreomsorgen

Sundet bo- og behandlingssenter (SuBA) er først og fremst et omsorgssenter for eldre og inngår som en viktig del av helheten i eldreomsorgen.

I tillegg rommer SuBA møteplasser og lavterskeltilbud som kafé og frivillighetssentral. Dette bidrar til aktivitet, sosialt fellesskap og forebygging av ensomhet – viktige faktorer for helse og mestring også i eldre år.

En tydelig satsing på lavterskel og tidlig innsats

Parallelt med arbeidet i eldreomsorgen satser vi målrettet på lavterskeltilbud og tidlig innsats, i tråd med prinsippene i Eidsvolltrappa: hjelp på lavest mulig effektive nivå, før behovene blir tyngre og dyrere.

Derfor prioriterer vi blant annet aktivitører, rusbehandlere, miljøarbeidere, utekontakter og tiltak som Inn på tunet. Dette er tilbud som bidrar til mestring, forebygging og bedre livskvalitet – og som gjør at flere kan klare seg med mindre omfattende tjenester over tid.

Hva er alternativet – hvis vi ikke gjør dette?

Alternativet til å samle kompetanse og styrke lavterskelinnsatsen er å spre personell tynt utover mange små enheter og gripe inn først når behovene har blitt store. Erfaringene viser at dette gir større belastning på ansatte, mer bruk av vikarer, mindre kontinuitet for brukere og pårørende – og høyere kostnader over tid.

Det mener Høyre ikke er ansvarlig. Et ansvarlig valg for framtiden