Trivselstiltak, uteliv og gode bomiljøer i Sundet og på Råholt

Omsider er det vedtatt et såkalt planprogram for Råholt sentrum. Det betyr at arbeidet med sentrumsplanen er i gang. Helt nødvendig og på høy tid.

Med sine 13.900 innbyggere er Råholt Norges største tettsted uten bystatus (og fortsatt større enn hele Nannestad kommune!). Sentrumsplan for Sundet er vedtatt tidligere og Eidsvoll har nå kommet et viktig og langt skritt videre i arbeidet med å utvikle de to største tettstedene. Sundet og Råholt er forskjellige, både i størrelse, struktur og geografi, derfor må sentrumsutviklingen speile dette. Felles er at begge er små geografiske områder der det skal bo mange mennesker stort sett i høyblokker, og trivselstiltak, tilrettelegging for uteliv og gode bomiljøer er derfor svært viktig.

EUB og enkelte lokalpolitikere har denne sommeren dels vært på befaring og dels feriert i mjøsbyene Hamar, Gjøvik og Brumunddal og blitt begeistret for trivselstiltak de har sett. Både Mjøsfronten på brygga i Hamar og Mjøsparken i Brumunddal har fanget interessen. Varaordføreren er så langt mest opptatt av at vi får til tiltak i Sundet, men vi regner med at hun også er klar over at Råholt, tre ganger så stort, har tilsvarende behov for trivselstiltak for sine innbyggere.

Uansett må vi, før det kastes frem ulike enkeltforslag som å stoppe all videre vekst, fylle Skjoldnestangen med bobiler eller kopiere andres enkeltløsninger, se litt på noen forutsetninger. Ringsaker og Hamar (hhv. 34.000 og 32.000 innb.) har etablert trivselstiltakene som del av langsiktige byutviklingsplaner. I Brumunddal (11.000 innb.) har man gjennom en lang periode endret sentrum fullstendig, der Mjøsparken er en arealmessig stor «trivsels- og fritidsdel» i byutviklingen.

På Hamar (28.500 innb.) er situasjonen annerledes. Byen har mange kilometer strandlinje og Mjøsfronten er et midlertidig forsøksprosjekt midt i sentrum. Prosjektet er ledd i en langsiktig utvikling av et mye større område, dvs. en omfattende transformasjon av de mjøsnære sentrumsområdene i byen. Og det koster. Mjøsparken har så langt kostet 153 millioner skattekroner, Mjøsfronten som et midlertidig lite tiltak har kostet 6 millioner. I tillegg til private investeringer.

Felles er at dette er politisk villet langsiktig og helhetlig byutvikling der prosjekter utvikles i samarbeid med statlige og private interesser. Det er ingen tilfeldig utvikling. Kommunene driver med samfunnsplanlegging, noe kommuner faktisk skal.

Hva så med Eidsvoll og trivsel, uteliv og gode bomiljøer i Råholt og Sundet? Hva bør og kan vi gjøre?

Noen tanker

• Når vi har vedtatt en kommuneplan som sier at fremtidig vekst og bosetting skal skje på små områder i de to tettstedene er utgangspunktet at vi ganske enkelt har plikt til å sikre gode bomiljøer og trivselstiltak.

• Slike tiltak må planlegges som del av en helhetlig sentrumsutvikling og vi må vektlegge tettstedenes egenart og forutsetninger for mulige tiltak. Noe er riktigere og passer bedre på Råholt enn i Sundet, og omvendt.

• Vi må innse at for å få til vellykkede tettsteder må vi begynne å tenke byutvikling. Altså lære av hvordan byene Hamar og Brumunddal strukturerer sine sentra. Skal vi ha en 24/7 by på Råholt? 13.900 innbyggere burde jo være nok til 4-5 nye utesteder! Skal Råholt ha store parkmessige grøntområder og få biler, men aktivitetsmuligheter for alle generasjoner? Bør Sundet koble eksisterende miniparker mot større områder utenfor sentrum? Når Skjoldnestangen selges, hva har vi da i Sundet? Er Vorma et fortrinn som kan benyttes?

• Vi må innse at trivselstiltak koster, ref. Mjøsparken i Brumunddal, men vi må også gå i aktiv dialog med grunneiere og andre private aktører for å finansiere prosjekter sammen. Samtidig må vi sikre robuste rekkefølgebestemmelser i utbyggingssaker. Der har vi vært altfor slappe hittil.

• Vi må være realister og prioritere. Verken Sundet eller Råholt er turistmagneter, derfor skal vi tilrettelegge for innbyggerne. Sundet er et lite sted, Råholt et stort. Tiltak må også speile dette. Og som nevnt, økonomien er sentral. Hva har vi råd til, og hva kan vi få til uten å bruke mye penger?

Vi må også innse at dette tar tid, vi fikser ikke gjenåpning av bekken på Råholt eller havnepromenade i Sundet over natta. Kanskje er det heller ikke det vi skal.

Til slutt: Vi skal uansett ha gode bomiljøer, uteliv og trivselstiltak i tettstedene våre og setter derfor tanke – og forslagsprosessen i gang, lærer litt av andre, mobiliserer innbyggere og næringsliv på Råholt og i Sundet og får de politiske organene til å ta fatt på noe de faktisk har ansvar for! Det er en god start!